Strøtanker om kvinnefilm

Artikkelforfatteren diskuterer begrepet «kvinnefilm». Hun finner kvinners filmer så forskjelligartede at begrepet i hvert fall må brukes som flertallsform for å gi mening. Videre peker hun på svakheter i dagens filmkritikk som ikke yder rettferdighet til alle typer film, spesielt ikke kvinners filmer. Filmanmelderne må legge mer vekt på samspillet mellom regissør og tilskuer. Ikke ensidig bedømme regissørens innsats og tekniske prestasjoner.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 1988 Bestill nummeret

Relatert

Bestemødre, mødre og døtre

Av Ingrid Kristin Dokka

Z #1 1993: Dette er ikke en akademisk artikkel om kvinnelige, norske filmregissører. Det er heller ikke en [...] | kun utdrag

Nasty girls i skrekkfilm

Av Alison Peirse

Z #2 2024: Hvordan kan en feministisk filmviter få glede av skrekkfilm? En reise inn i hva skrekkfilmen egentlig kan gi oss, og inn i hva vi ser og ikke ser i Prano Bailey-Bonds Censor. | kun utdrag

Fristill kjønnsrollene!

Av Ane Marit Willman

Z #2 2007: I forbindelsen med premieren på Eva Dahrs film Mars og Venus og den siste bølgen av film med overveiende mannlige ledende roller; Reprise, Uro, Sønner og Izzat, har kvinneroller i norsk film igjen blitt diskutert i media. Nok en gang kritiseres det at kvinner er få, perifere og stereotype i filmene. Det er på tide å fristille kjønnsrollene på film, konkluderer artikkelforfatteren.