Det våres i filmklubbene

Filmklubber utgjør en viktig del av film-miljøet. Her vises ofte filmer som aldri blir importert til landet for vanlig kinovisning. Det dreier seg ikke om tvilsomme filmer av dårlig kvalitet. Tvert imot er det som oftest filmer som av en eller annen grunn blir for eksklusive for det norske markedet. Filmer av stor kunstnerisk verdi som anses for avansert, for kontroversiell eller på grunn av språk eller opphavsland lite salgbar i Norge. I denne artikkelen presenteres noen av filmene som herjer filmklubbene denne våren, for deretter å forsvinne ut av landet igjen. Det dreier seg om kvalitetsfilm: navn som Truffaut, Oshima og Tanner. Filmkunst fra så forskjellige land som Frankrike, Sveits, Ungarn, Hellas og Japan.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 1984 Bestill nummeret



Relatert

Filmklubbene og sensuren

Z #1 1997: Driften av filmklubber har i storparten av den norske filmhistorien skjedd på tross av loven. Jon [...] | kun utdrag

Filmklubbene – gjøkunger i kinoenes nye verden eller verdifulle samarbeidspartnere?

Z #4 2010: Alle som har med film å gjøre vet det. Magien oppsto der. I mørke, ikke overbefolkede saler, på grå hverdagskvelder i små og store byer. Der fant de skjellsettende møtene sted. Opplevelsene som skapte filminteressen, som åpnet dørene til en annen verden.

Digitalt og analogt i filmklubbene

Blogg: Digitaliseringen kan føre til ensretting av kinorepertoaret når storfilmene treffer alle kinoer samtidig. I den situasjonen er filmklubbene både analoge museer og digitale pionerer.


Fra siste Z

Kvinner som ser

Andrea Arnolds filmer skaper nye rom for kvinners blikk - og for hvordan sex kan skildres på film. | kun utdrag

Maskulin heimstaddikting

Shane Meadows’ selvbiografiske Midlands-filmer.

Rulle med Rob og Steve

Fest sikkerhetsbeltet! I The Trip blandes humor, lokal mat, vennskap, litteratur, kunst og intertekstualitet sammen på de mest elegante og uventede måter. | kun utdrag


Fra arkivet

The Big Casino. Kreft og kreftfrykt i The Sopranos

Z #1 2007: I The Sopranos er ingenting farligere enn ufordøyd agita.

Visual Kei – med anime som inngangsport til rampelyset

Z #1 2012: «Visual Kei» – de  japanske bandene med stort hår og overdreven sminke og kostymer [...] | kun utdrag

Fargesymfoni i blått – Norske animerte tobakksreklamefilmar frå 1920- og 1930-åra.

Z #1 1992: Med resepsjonsforskinga er reklamefilm blitt eit meir stuereint objekt for seriøs handsaming. Med [...] | kun utdrag