Jeg skal ha en gammel venn til middag – Om kannibalisme i film

Kokken, tyven, hans kone og hennes elsker, Peter Greenaway 1989

Rett fra grillen, stekt i paien, eller i form av konens elsker: Kannibalisme på film og tv kan opptre i mange former. Hva slags psykoanalytiske forestillinger spiller filmen på når menneskekjøtt skal opp på tallerken?

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 2024 Bestill nummeret

Relatert

Matkrig, fråtsing og kannibalisme

Av Amalie Bjerkem

Blogg: Hvorfor var den tsjekkoslovakiske nybølgen så opptatt av mat?

Smak & film. Et kulinarisk essay

Av Knut Stene-Johansen

Z #3 2024: Hvordan kan mat på film gi oss sanselige opplevelser, når vi verken kan lukte eller smake det vi ser? | kun utdrag

Markens grøde

Av Øyvor Dalan Vik

Z #3 2024: Lite trumfer følelsen av å ha funnet en skatt. Agnès Vardas Samlerne og jeg er en skatt i seg selv. | kun utdrag

Fra siste Z

Folkemord på 90 minutter

Av Asbjørn Slettemark

Et frokostmøte i Berlin i 1942 gjorde Holocaust mulig å gjennomføre. Wannsee-konferansen fra 2022 følger grusomhetene minutt for minutt, og etablerer seg som en av tidenes krigsfilmer. | kun utdrag

Feldmann-saken

Av Simon Stranger

Det var i forbindelse med manuset til en podkast om Carl Fredriksens Transport, at jeg kom over Feldmann-saken; et dobbeltdrap fra krigen som er utgangspunktet for Bente Erichsens film | kun utdrag

Om visualiseringen av Holocaust: Mellom bildebevis og bildeforbud

Av Anne Gjelsvik

Den største forbrytelsen er en av de første norske filmene om Holocaust. Anne Gjelsvik ser nærmere på filmens forhold til fotografiet – og hvordan Holocaust-filmer veksler mellom hva vi må tåle å se – og når det er bedre å ikke vise.