En 80-tallets stilskaper: Jim Jarmusch og begrensningens kunst
Jim Jarmusch var en av 80-tallets mest spennende nye regissører. Her presenteres den originale amerikanske filmkunstneren og hans filmproduksjon: fra den høyst uortodokse eksamensfilmen Permanent Vacation (1980) til fjorårets Mystery Train, som kanskje viser at regissøren beveger seg i retning av det mer konvensjonelle … og kommersielle?
Relatert

Jim Jarmusch – en fin og beskjeden ambisjon
Z #4 2005: Det er tyve år siden Don Johnston (Bill Murray) i Broken Flowers datet fem forskjellige kvinner og [...] | kun utdrag

Stranger than Paradise
Z #3 1986: Amerikaneren Jim Jarmuschs første langfilm rakk akkurat å få premiere på norske kinoer før den [...] | kun utdrag

Beatgenerasjonen – Fra utadvendt livsdyrkelse til passivt opprør
Z #3 1988: En ny interesse for den såkalte «beat-generasjonen» i amerikansk kulturliv er iferd [...] | kun utdrag
Fra siste Z

Z-enquete: Vold som virkemiddel
Hvilken funksjon har vold som virkemiddel og uttrykk på film? Vi spurte tre norske regissører: Mona J. Hoel, Kenneth Karlstad og Fredrik S. Hana | kun utdrag

Voldsromantikk, massemedia og mainstream
På 90-tallet var grov medievold en del av den filmatiske hovedstrømmen og det offentlige ordskiftet. Hvordan reagerte de norske anmelderne på kroppskrenkelsene i Wild at Heart> og True Romance og hva kan vi lære av disse kritikkene i dag? | kun utdrag

Vold som straff i slashere: Toxic masculinity, kristenmoralisme og æresdrap
På hvilke måter er tortur og drap vikarierende for moralsyn i slasherfilmene? Og hvem er drapsmannen? | kun utdrag
Fra arkivet

Cannes-festivalen 1990: Best uten smoking
Z #3 1990: Vår utsendte kan også i år rapportere om spennende filmer i Cannes, om ikke så mange i [...] | kun utdrag

«Child’s Play 3» – kan film drepe?
Z #2 1994: Blant de mer hårreisende innslagene i mediedebatten er forsøket på å kople et tragisk drap i [...] | kun utdrag

Noko anna – noko meir – intervju med Koji Yamamura
Z #4 2011: – Eg er ikkje nøgd med berre å skape ei god forteljing. Det viktigaste er å gje publikum ei sterk oppleving som det ikkje er råd å setje ord på, seier Koji Yamamura. | kun utdrag







