Jim Jarmusch – en fin og beskjeden ambisjon

Det er tyve år siden Don Johnston (Bill Murray) i Broken Flowers datet fem forskjellige kvinner og muligens befruktet en av dem. Det er tyve år siden Geir Gulliksen og Yngve Sæther hadde sin første date med Jim Jarmusch. Z bringer deres betraktninger rundt filmen, i form av en chat – en ganske ny kommunikasjonsform for dem begge.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 2005 Bestill nummeret

Relatert

En 80-tallets stilskaper: Jim Jarmusch og begrensningens kunst

Av Yngve Sæther

Z #2 1990: Jim Jarmusch var en av 80-tallets mest spennende nye regissører. Her presenteres den originale [...] | kun utdrag

Den middelaldrende mannen og veien – nye tendenser i amerikanske roadmovies

Av Anne Gjelsvik

Z #2 2007: Veien har gjennom tiår fungert som selve symbolet på frihet og flukt. Stedet for de unges uansvarlige utforskning av mulige identiteter. Nå er noe nytt på gang i de amerikanske roadmoviene: De middelaldrende mennene har også lagt ut på veien. Hva har disse mennene der ute å gjøre?

Stranger than Paradise

Av Øivind Hanche

Z #3 1986: Amerikaneren Jim Jarmuschs første langfilm rakk akkurat å få premiere på norske kinoer før den [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Z-enquete – kortfilmskapere om norsk film

Av Ingrid Rommetveit

Z har spurt kortfilmskaperne Anne Kjersti Bjørn, Eivind Landsvik, Jannicke Systad Jacobsen og Alexander Ophaug om norsk film og kortfilm, og refleksjoner rundt arbeidet med egne filmer.

Kjønn og motstand – Opptegnelser fra Iran

Av Laura Horak

Kortfilmfestivalens iranske program, med filmer som ikke kan vises offentlig i Iran, gav oss sterke historier med landets kvinner, transpersoner og ikke-binære i fokus. | kun utdrag

Likes, laks og Økern: Musikkvideo på festival anno 2023

Av Atle Hunnes Isaksen

Visuelle grenseløse univers, estetisk eksperimentering, og en langfinger til alle haters. | kun utdrag

Fra arkivet

Les alt, se alt, vær subjektiv

Av Kristin Aalen

Z #2 2016: Rett som det er beskyldes filmkritikken i aviser og etermedier for å være «et handlingsreferat, ispedd subjektive evalueringer …». Det skjedde senest i forordet til den interessante Montages-boka Analysen – norsk film 2015. Om jeg lykkes i å skrive noe interessant om film i stedet for bare å gi en overflatisk forbrukerveiledning, får mine lesere bedømme. Men ambisjonen min er ukentlig å bidra til å pirre deres nysgjerrighet og utvide deres filmsmak. | kun utdrag