«Child’s Play 3» – kan film drepe?

Blant de mer hårreisende innslagene i mediedebatten er forsøket på å kople et tragisk drap i Storbritannia til en navngitt film: Child’s Play 3. Zs medarbeider har sett filmen og diskuterer påstandene som først fremkom i avisa «The Sun», men siden er blitt referert som fakta bl.a. i norsk presse.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 1994 Bestill nummeret

Relatert

Er film løgn og bedrag? Og er vi tilfreds med det?

Av Per Chr. Magnus

Z #3 1994: Omkring filmteknologien og filmkunstens hundreårsjubileum er det betimelig å tørke støvet av [...] | kun utdrag

Film i grenseland – en ny realisme?

Av Svein Viggo Jacobsen

Z #4 2004: I dagens filmbilde presser det seg fram en rekke filmer som provoserer gjennom sin framstilling av [...] | kun utdrag

Film og intertekstualitet

Av Ingrid Rommetveit

Z #3 1992: Hva har Wild at Heart med vår egen identitet å gjøre? Og på hvilken måte er Zelig preget av "kollektive tankeformer"? Artikkelforfatteren bruker intertekstualitetsbegrepet til å belyse forholdet mellom språket, teksten og kulturen, og til å si noe om hvordan vår identitet formes av og er med på å forme kulturelle ytringer. | kun utdrag

Fra siste Z

Folkemord på 90 minutter

Av Asbjørn Slettemark

Et frokostmøte i Berlin i 1942 gjorde Holocaust mulig å gjennomføre. Wannsee-konferansen fra 2022 følger grusomhetene minutt for minutt, og etablerer seg som en av tidenes krigsfilmer. | kun utdrag

Feldmann-saken

Av Simon Stranger

Det var i forbindelse med manuset til en podkast om Carl Fredriksens Transport, at jeg kom over Feldmann-saken; et dobbeltdrap fra krigen som er utgangspunktet for Bente Erichsens film | kun utdrag

Om visualiseringen av Holocaust: Mellom bildebevis og bildeforbud

Av Anne Gjelsvik

Den største forbrytelsen er en av de første norske filmene om Holocaust. Anne Gjelsvik ser nærmere på filmens forhold til fotografiet – og hvordan Holocaust-filmer veksler mellom hva vi må tåle å se – og når det er bedre å ikke vise.

Fra arkivet

Se! Berøre! – Om bilder av skimrende og overskridende transpornobegjær

Av Eliza Steinbock

Z #4 2018: Kulturen vår har strikse forestillinger om det mannlige og det kvinnelige, og vi har også fastlåste forestillinger om hva det å være transkjønnet innebærer. Kan transpornoen åpne opp for alternative forestillinger, om kjønn og kjønnsroller, identitet og transseksuelt begjær? | kun utdrag