Oslo – åpen by: Arne Skouens «Gategutter» og neorealismen

Arne Skouens debutfilm Gategutter er et enestående verk i norsk filmhistorie. At den også har store likhetstrekk med den italienske neorealismen, er et av artikkelforfatterens poeng i dette gjensynet med en film som nettopp fylte 40 år og fortsatt tåler projektørlampenes lys.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 1990 Bestill nummeret

Relatert

En indre kamp: Om Arne Skouens Ni liv

Av Gunnar Iversen

Z #1 1993: Få filmer har blitt så folkekjære som Arne Skouens Ni liv. Mange minnes den også som en av de [...] | kun utdrag

En ekspresjonistisk idéfilm – Om Arne Skouens ‘Det brenner i natt!’

Av Gunnar Iversen

Z #3 1991: Det ulykkelige og ensomme mennesket. Den seksuelle avvikeren som blir en fare for sine omgivelser. [...] | kun utdrag

Sjalusi under åpen himmel – om opera, film og realisme

Av Trond Olav Svendsen

Z #3 1987: Franco Zeffirellis Verdi-filmatisering Otello går for tiden på kino i Norge. I denne artikkelen [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Z-enquete: Vold som virkemiddel

Av Ida Madsen Hestman

Hvilken funksjon har vold som virkemiddel og uttrykk på film? Vi spurte tre norske regissører: Mona J. Hoel, Kenneth Karlstad og Fredrik S. Hana | kun utdrag

Voldsromantikk, massemedia og mainstream

Av Einar Aarvig

På 90-tallet var grov medievold en del av den filmatiske hovedstrømmen og det offentlige ordskiftet. Hvordan reagerte de norske anmelderne på kroppskrenkelsene i Wild at Heart> og True Romance og hva kan vi lære av disse kritikkene i dag? | kun utdrag