Av Trond Olav Svendsen

«Amorosa»: Om kunsten og sanseligheten

Amorosa forteller – som nevnt i Magnhild Otnes’ artikkel lenger foran i dette nummeret av Z – historien om den svenske forfatteren Agnes von Krusenstjerna (1894-1940) og knytter dermed an til Zetterlings første langfilm Elskende par som var basert på en romansyklus av samme forfatter. Utgangspunktet for Amorosa er et annet romanverk av Krusenstjerna, nøkkelromanen «Fattigadel» hvor hun skildrer sin familiebakgrunn i denne samfunnsklassen, og dessuten en biografi skrevet av kritikeren Olof Lagercrantz i 1951.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 5 1986 Bestill nummeret



Relatert

Kunsten som hammer og speil – Om ny svensk dokumentarfilm

Av Gunnar Iversen

Z #2 1984: Det svenske filmåret 1983 var på mange måter dokumentarfilmens år. En hel rekke nye [...] | kun utdrag

Smertens og gledens ytterligheter – Mai Zetterling og hennes filmer

Av Magnhild Otnes

Z #5 1986: Mai Zetterling debuterte som langfilmregissør i 1964 med Elskende par basert på en roman av den [...] | kun utdrag

Frihetsligaen – om barn i krig

Av Bjørn-Frode Løvlund

Z #2 1994: Omtale av den svenske filmen Frihetsligaen, regissert av svensk-libanesiske Leyla Assaf-Tengroth. [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Sulten etter å høre til

Av Anne Kyong Sook Øfsti

Om mat, minner, tilhørighet og sorg i den sørkoreanske filmen Little Forest. | kun utdrag

Markens grøde

Av Øyvor Dalan Vik

Lite trumfer følelsen av å ha funnet en skatt. Agnès Vardas Samlerne og jeg er en skatt i seg selv. | kun utdrag

Det handler ikke bare om å spise, men om convivenza – å leve sammen.

Av Kristin Gjerpe

Kristin Gjerpe i samtale med Astrid Nordang, Camilla Chams og Francesco Bentivegna. | kun utdrag


Fra arkivet

Right fuckin’ eejit – Roddy Doyles Barrytown-trilogi fra bok til film

Av Tine Grüner Larsen

Z #1 1997: Irske varianter av eder og forbannelser er sentrale både i Roddy Doyles Barrytown-trilogi – [...] | kun utdrag

Trykksverte og celluloid

Av Bjørn Hovde

Z #2 1994: Tanker og momenter rundt forholdet mellom film og tegneserier: «Folk leser jo ikke lenger. De [...] | kun utdrag

Tilbake til Roger? Michael Moore og den politiske dokumentaren som mainstream Hollywood-film

Av Bjørn Sørenssen

Z #1 2008: Michael Moore har hatt en enorm betydning for dokumentarfilmen de siste tyve årene. På godt og ondt. Hans filmer har bidratt til en større anerkjennelse av genren, og fått dokumentarfilmene tilbake på kino igjen. Samtidig er metodene hans omdiskuterte, også blant hans meningsfeller. Artikkelen presenterer Moores filmer, og viser hvordan han i dag står ved et veiskille som trolig vil medføre annerledes filmer fra ham i framtiden. | kun utdrag