Smertens og gledens ytterligheter – Mai Zetterling og hennes filmer

Mai Zetterling debuterte som langfilmregissør i 1964 med Elskende par basert på en roman av den svenske forfatterinnen Agnes von Krusenstjernas. Nå er Zetterling norgesaktuell med Amorosa, en filmberetning om Krusenstjernas liv og forfatterskap. Vi har laget et resymé av det hun har gjort i mellomtiden, og dessuten hatt en kort prat med henne…

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 5 1986 Bestill nummeret

Relatert

«Amorosa»: Om kunsten og sanseligheten

Av Trond Olav Svendsen

Z #5 1986: Amorosa forteller – som nevnt i Magnhild Otnes’ artikkel lenger foran i dette nummeret [...] | kun utdrag

Frihetsligaen – om barn i krig

Av Bjørn-Frode Løvlund

Z #2 1994: Omtale av den svenske filmen Frihetsligaen, regissert av svensk-libanesiske Leyla Assaf-Tengroth. [...] | kun utdrag

Fanny og Alexander – min første, Bergmans siste

Av Ellen Jacobsen

Z #1 1983: Filmentusiast ble jeg etter mitt første møte med Marx Brothers på Stabekk kino i syvårsalderen. [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Slitesterke skjelett – har den romantiske komedien fortsatt en ryggrad?

Av Kathleen Rowe Karlyn

Noen foreløpige tanker om den romantiske komedien. | kun utdrag

Romantiske nevroser på kjempers skuldre

Av Jon E. Sæter

Da Woody Allen lagde Annie Hall i 1977 startet han ikke bare et nytt kapittel i sin egen karriere. Han revitaliserte også den romantiske komedien med nevrotiske rollefigurer, eksistensialisme og hyllest til byen og filmskaperne i hans hjerte. | kun utdrag

Det er mer i livet enn døden – Harold and Maude

Av Kalle Løchen

Hal Ashbys klassiske svarte komedie Harold and Maude (1971) kan kanskje kategoriseres som en romantisk komedie, i ytterste forstand. Men den er like mye et samfunnskritisk dokument som ikke har gått ut på dato. | kun utdrag

Fra arkivet

Om kyss og utelatelser – den amerikanske filmens lange ungdomstid

Av Linda Williams

Z #2 2013: Noen av filmhistoriens mest glamorøse, uforglemmelige filmkyss finner vi i Hollywood-filmer laget i perioden mellom 1934 og 1966, en tid da Hollywoods selvsensur gav strikse instrukser om hva man kunne vise - og ikke vise på film. Her er et kyss definitivt ikke bare et kyss. | kun utdrag