Bunuel: Mitt siste sukk

«Jag älska gräddtårtor, den sorten som på spansk kallas pastelazo. Vid flera tilfällen har jag varit starkt frestad att lägga in en pastelazo-scen i någon av mina filmer. Men i sista stund har jeg alltid avstått. Synd! Jag gillar fixa ideer. Jag odlar några själv, som jag har berättat om litet här och där. Fixa ideer kan hjälpa en att leva. Jag beklagar de människor som inte har några.»

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 1984 Bestill nummeret

Relatert

Machomenn, myke helter og tøffe kvinnfolk – kjønnsroller i nyere spansk film

Av Linda Johansen

Z #4 1994: Det er noe med de spanske filmene vi har blitt presentert for de siste åra. Noe med [...] | kun utdrag

Carlos Saura: Spanias borgerlige anarkist

Av Jon Iversen

Z #4 1983: Den spanske filmregissør Luis Buñuel døde i Mexico i sommer. Som seg hør og bør omtales [...] | kun utdrag

Almodovar da og nå, del 1: Glede og utukt

Av Chloé Faulkner

Blogg: Før han ble en auteur-superstjerne, var Almodóvar kjent som en sexy provokatør. I denne teksten ser vi på hans 80-talls filmer. Neste uke hopper vi 30 år frem i tid til hans sjelfulle selvbiografiske mesterverk Smerte og ære.

Fra siste Z

Z-enquete: Vold som virkemiddel

Av Ida Madsen Hestman

Hvilken funksjon har vold som virkemiddel og uttrykk på film? Vi spurte tre norske regissører: Mona J. Hoel, Kenneth Karlstad og Fredrik S. Hana | kun utdrag

Voldsromantikk, massemedia og mainstream

Av Einar Aarvig

På 90-tallet var grov medievold en del av den filmatiske hovedstrømmen og det offentlige ordskiftet. Hvordan reagerte de norske anmelderne på kroppskrenkelsene i Wild at Heart> og True Romance og hva kan vi lære av disse kritikkene i dag? | kun utdrag