Carlos Saura: Spanias borgerlige anarkist

Den spanske filmregissør Luis Buñuel døde i Mexico i sommer. Som seg hør og bør omtales Buñuel nå med respekt av alle, man oppsummerer en av filmhistoriens største regissører. Døden har et forsonlighetens skjær over seg. Og at DØDEN også kan selges er ikke noe bare tabloid-redaktørene kjenner til. Vi kan kanskje håpe på nyoppsetting av noen Buñuel-filmer på norske kinoer framover? La Buñuel være nevnt og ikke glemt, men la oss så, kanskje i Buñuels ånd, bevege oss over på LIVETS område. Det skal handle om spansk film utover Buñuel, med vekten på endelig norgesaktuelle Carlos Saura. Hans film Carmen er nå oppsettingsklar her.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 1983 Bestill nummeret



Relatert

Machomenn, myke helter og tøffe kvinnfolk – kjønnsroller i nyere spansk film

Z #4 1994: Det er noe med de spanske filmene vi har blitt presentert for de siste åra. Noe med [...] | kun utdrag

Bunuel: Mitt siste sukk

Z #1 1984: «Jag älska gräddtårtor, den sorten som på spansk kallas pastelazo. Vid flera tilfällen [...] | kun utdrag

Almodovar da og nå, del 1: Glede og utukt

Blogg: Før han ble en auteur-superstjerne, var Almodóvar kjent som en sexy provokatør. I denne teksten ser vi på hans 80-talls filmer. Neste uke hopper vi 30 år frem i tid til hans sjelfulle selvbiografiske mesterverk Smerte og ære.


Fra siste Z

Sint, prinsippfast, men formmessig sprikende: Da den nye filmen kom til forbundsrepublikken

Unge tyske filmskapere på 60-tallet ville vekk fra konvensjoner og kommersielle krav. | kun utdrag

Den nye tyske filmen – Opprør og nyskapning 1962-1982

«Den gamle filmen er død. Vi tror på den nye.» Disse ordene avsluttet manifestet som 26 kortfilmskapere presenterte på kortfilmfestivalen i Oberhausen den 28. februar 1962. Den døde filmkulturen til fedrene og bestefedrene skulle erstattes med noe nytt. Gunnar Iversen gir i denne teksten en introduksjon til "den nye tyske filmen". | kun utdrag

Fra politisk pamflett til klassiker

Katharina Blums tapte ære fra 1975 er en film som treffer som en knyttneve i magen. | kun utdrag


Fra arkivet

Digitale Fortellinger – en ny type dokumentar

Z #3 2006: [byline: Eli Lea jobber med Digital Historiefortelling i Flimmer Film i Bergen. Hun har selv laget [...]

Men musikkvideoen var ikke død

Z #3 2013: Årets norske musikkvideoprogram vitner om en revitalisering av en sjanger og en kunstform som fortjener så mye bedre enn å bli redusert til ren artistpromotering.

Ellings vei til nominasjonen for Academy Award, Foreign Lanuage Film

Z #1 2002: Midt under årets Berlin-festival kom nyheten om nominasjonen av ‘Elling’ til Academy [...] | kun utdrag