Vill vest-fest på femmern

The Wild Bunch, Sam Peckinpah 1969

Alt var bedre før? Det er bare delvis sant og hverken klokt tenkt eller uttrykt.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 2024 Bestill nummeret

Relatert

Forskjellige verdener

Av Einar Aarvig

Z #1 2024: Hva vi snakker om når vi snakker om generasjoner. | kun utdrag

Virkeligheten er et annet sted

Av Erlend Loe

Z #1 2024: Aldersgrenser, tilgjengelighet og frekvens er utvilsomt det som skiller min filmoppvekst mest fra mine tre sønners. De så film omtrent daglig fra de var helt små, og opparbeidet seg en intuitiv forståelse for sjanger som jeg selv måtte jobbe hardt og bruke mange år for å tilegne meg. | kun utdrag

Mellom Berlinmuren og tvillingtårnene

Av Einar Aarvig

Z #1 2024: Ikke akkurat enklere tider: Bekymrede voksne forstod ikke nittitallets medieuttrykk og ungdommens distanserte optimisme. | kun utdrag

Fra siste Z

Sulten etter å høre til

Av Anne Kyong Sook Øfsti

Om mat, minner, tilhørighet og sorg i den sørkoreanske filmen Little Forest. | kun utdrag

Markens grøde

Av Øyvor Dalan Vik

Lite trumfer følelsen av å ha funnet en skatt. Agnès Vardas Samlerne og jeg er en skatt i seg selv. | kun utdrag

Det handler ikke bare om å spise, men om convivenza – å leve sammen.

Av Kristin Gjerpe

Kristin Gjerpe i samtale med Astrid Nordang, Camilla Chams og Francesco Bentivegna. | kun utdrag

Fra arkivet

You wouldn’t steal a car

Av Pernille Middelthon

Z #1 2024: DVD-gullalder, leiefilm, søndagsfilmen og LimeWire. Min generasjon har virkelig boltret seg i alternativer for å se film gjennom oppveksten. I løpet av vår coming-of-age har formatrevolusjonen skutt fart, og gått fra overganger til underganger, frem til vi nå sitter her med streaming.