Av Chris Berry

En ny verdensomspennende filmindustri fra Kina

The Wandering Earth, Guo Fan 2019. Foto: Netflix 

Kina lager nå like mange filmer årlig som USA. Men hva slags filmer lager de? Og hvilke produksjonsforhold har de i et land preget av både kommunisme, filmsensur og kapitalisme?

 

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 2020 Bestill nummeret



Relatert

Å gå på kino i Kina

Av Yiwen Song

Z #1 2020: Hva kan en vanlig tilskuer forvente å se på kino i Kina?

Kina Paradiso – varme, nostalgi og melodrama 24 ganger i sekundet

Av Geir Friestad

Z #4 2006: [byline: GEIR FRIESTAD er kinomaskinist, frilans filmkritiker for Film & Kino og ekspert på [...]

«Letting a Hundred Flowers Bloom …» en ny filmgenerasjon i et Kina mellom marked og ideologi

Av Brynjar Bjerkem

Z #4 2006: Året 1993 markerer i ettertid et skille i kinesisk filmhistorie. Tre filmer ble samtidig tilgjengelig for internasjonale filmfestivaler, som alle skildret en ny og pessimistisk hverdag og var laget med små midler utenfor det etablerte kinesiske filmsystemet. Filmer skapt av tre regissører som hver for seg skulle vise seg levedyktige og som bidro til å definere en ny kinesisk filmgenerasjon det kommende tiåret. Filmene var Beijing Bastards av Zhang Yuan, The Days av Wang Xiaoshuai og Red Beads av He Jianjun.


Fra siste Z

Sulten etter å høre til

Av Anne Kyong Sook Øfsti

Om mat, minner, tilhørighet og sorg i den sørkoreanske filmen Little Forest. | kun utdrag

Markens grøde

Av Øyvor Dalan Vik

Lite trumfer følelsen av å ha funnet en skatt. Agnès Vardas Samlerne og jeg er en skatt i seg selv. | kun utdrag

Det handler ikke bare om å spise, men om convivenza – å leve sammen.

Av Kristin Gjerpe

Kristin Gjerpe i samtale med Astrid Nordang, Camilla Chams og Francesco Bentivegna. | kun utdrag


Fra arkivet

Fra pionertid til samlet fond

Av Jan Erik Holst

Z #1 2001: 1. juli ble Norsk Filmfond etablert med oppgaver og midler som tidligere lå i Audiovisuelt [...] | kun utdrag

Små perspektiver, sterke historier – norsk kortdokumentar 2023

Av Gunnar Iversen

Z #3 2023: Norsk dokumentarfilm er fremdeles inne i en «gullalder», men med en sterk trend for å fortelle små, nære historier. Kanskje på bekostning av dokumentarens evne til å ta tak i større sosiale spørsmål? | kun utdrag

Rytmesans

Av Le LD Nguyen

Z #2 2016: Jeg får brekninger når jeg leser bastardtekster som sauser sammen anmeldelse, analyse, omtale, kronikk og Gud vet hvilke andre genre folk finner på å slenge inn i miksen. Ingen navn skal nevnes, men særlig enkelte skribenter med nerdete, tungt humaniorabefengt bakrunn og/eller kommer fra filmbroilermiljøer, som skriver for noen av mediene som liksom skal være fokuspunktet innen filmkritikk, synder stort. | kun utdrag