Teigen

16. september slippes han løs: Jahn Teigen som Olav Den Hellige i samspill med bl.a. Tom Mathisen, Herodes Falsk, Bjørn Skifs, Anita Skorgan, Sverre Anker Ousdal, Øyvind Blunch, Thea Stabell, Marius Muller og Kjersti Døvigen. Bak filmen står selskapet «1ste klasses film & video» (Teigen, Falsk og John Jacobsen), som har produsert den for 6,7 millioner med 1,3 millioner i statsstøtte. De resterende midler er hentet fra overskuddet av Prima Vera’s videoproduksjoner, fra videodistributøren Mayco og arbeidskreditter. Z har snakket med Jahn Teigen om hvordan det har vært å jobbe med spillefilm.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 1983 Bestill nummeret

Relatert

Nils R. Müllers «smekk» i 1964

Av Ingrid Kristin Dokka

Z #1 1997: En ivrig stemme i telefonen: «Det er Nils. Kan du komme opp? Jeg har nettopp lest boka til [...] | kun utdrag

Skjør som glass – en analyse av ‘Buicken – store gutter gråter ikke’

Av Jan H. Kortner

Z #4 1991: Hans Otto «Nico» Nicolayssens fjerde spillefilm, Buicken – store gutter gråter [...] | kun utdrag

Sigve Endresens «Byttinger»: Fra dokumentar til underholdningsfilm?

Av Ingrid Kristine Dokka

Z #1 1992: I Byttinger har Sigve Endresen beholdt temaet fra For harde livet, men byttet fra dokumentar- til [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Folkemord på 90 minutter

Av Asbjørn Slettemark

Et frokostmøte i Berlin i 1942 gjorde Holocaust mulig å gjennomføre. Wannsee-konferansen fra 2022 følger grusomhetene minutt for minutt, og etablerer seg som en av tidenes krigsfilmer. | kun utdrag

Feldmann-saken

Av Simon Stranger

Det var i forbindelse med manuset til en podkast om Carl Fredriksens Transport, at jeg kom over Feldmann-saken; et dobbeltdrap fra krigen som er utgangspunktet for Bente Erichsens film | kun utdrag

Om visualiseringen av Holocaust: Mellom bildebevis og bildeforbud

Av Anne Gjelsvik

Den største forbrytelsen er en av de første norske filmene om Holocaust. Anne Gjelsvik ser nærmere på filmens forhold til fotografiet – og hvordan Holocaust-filmer veksler mellom hva vi må tåle å se – og når det er bedre å ikke vise.