Teigen

16. september slippes han løs: Jahn Teigen som Olav Den Hellige i samspill med bl.a. Tom Mathisen, Herodes Falsk, Bjørn Skifs, Anita Skorgan, Sverre Anker Ousdal, Øyvind Blunch, Thea Stabell, Marius Muller og Kjersti Døvigen. Bak filmen står selskapet “1ste klasses film & video” (Teigen, Falsk og John Jacobsen), som har produsert den for 6,7 millioner med 1,3 millioner i statsstøtte. De resterende midler er hentet fra overskuddet av Prima Vera’s videoproduksjoner, fra videodistributøren Mayco og arbeidskreditter. Z har snakket med Jahn Teigen om hvordan det har vært å jobbe med spillefilm.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 1983 Bestill nummeret



Relatert

Nils R. Müllers “smekk” i 1964

Z #1 1997: En ivrig stemme i telefonen: “Det er Nils. Kan du komme opp? Jeg har nettopp lest boka til [...] | kun utdrag

Skjør som glass – en analyse av ‘Buicken – store gutter gråter ikke’

Z #4 1991: Hans Otto “Nico” Nicolayssens fjerde spillefilm, Buicken – store gutter gråter [...] | kun utdrag

Sigve Endresens “Byttinger”: Fra dokumentar til underholdningsfilm?

Z #1 1992: I Byttinger har Sigve Endresen beholdt temaet fra For harde livet, men byttet fra dokumentar- til [...] | kun utdrag


Fra siste Z

70 år. 106 barnefilmer. Utallige minner fra mørke kinosaler

Det er barnefilmen som får publikum til å kjøpe kinobilletter til norsk film. 7 av de 10 best besøkte norske filmene de siste 5 årene, er barnefilmer. Z har sett på norsk barnefilmhistorie. | kun utdrag

Syndefall og syndebukker – tap av uskyld i Nils Malmros’ filmunivers

Nils Malmros’ skildringer av barn og ungdom utspiller seg i en verden som er utilgjengelig for de voksnes blikk. Her gjenskaper han sine egne erfaringer i levende bilder.

Min barnekamp

De fleste som jobber med film kan stadfeste akkurat hvilken kinoopplevelse i barndommen som gjorde at de bestemte seg for å jobbe med film. Likevel er den største utfordringen for barnefilmens status at så få voksne ser ut til å bry seg. | kun utdrag


Fra arkivet

Film og intertekstualitet

Z #3 1992: Hva har Wild at Heart med vår egen identitet å gjøre? Og på hvilken måte er Zelig preget av "kollektive tankeformer"? Artikkelforfatteren bruker intertekstualitetsbegrepet til å belyse forholdet mellom språket, teksten og kulturen, og til å si noe om hvordan vår identitet formes av og er med på å forme kulturelle ytringer. | kun utdrag

Jean Renoir

Z #4 1984: Cinemateket i Nork Filminstitutts nye kino i Oslo er i ferd med å etablere seg som et senter for [...] | kun utdrag

Ed Wood: Kalkunen som kunne fly?

Z #3 1995: 1995 ser ut til å bli kalkunenes år i Norge. Vi fikk vår første “ekte” [...] | kun utdrag