Av Peter Larsen

Å se og høre landskaper: Ry Cooder møter Wim Wenders

Paris, Texas 1984 Paris, Texas 1984

 

Regissøren Wim Wenders og gitaristen Ry Cooder har bare samarbeidet om to spillefilmer. Den ene filmen skapte filmhistorie, den andre er stort sett glemt i dag. To filmer – og to diametralt forskjellige filmmusikalske løsninger.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 2019 Bestill nummeret



Relatert

Wim Wenders’ kjærlighet

Av Ingrid Wiese

Z #2 1987: Wim Wenders har i en årrekke markert seg som en personlig og original eksponent for den moderne [...] | kun utdrag

Wenders teknologiske drømmer

Av OlAnders Øvrebø

Z #1 1992: 15 år etter at idéen til Bis ans Ende der Welt ble unnfanget, nærmer filmen seg premiere på [...] | kun utdrag

Den kulturelle schizofrenien – Notat om Wim Wenders filmer

Av Øivind Hanche

Z #2 1985: Wim Wenders har i en årrekke hørt med blant de ledende regissører innenfor den nye tyske filmen. [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Sulten etter å høre til

Av Anne Kyong Sook Øfsti

Om mat, minner, tilhørighet og sorg i den sørkoreanske filmen Little Forest. | kun utdrag

Markens grøde

Av Øyvor Dalan Vik

Lite trumfer følelsen av å ha funnet en skatt. Agnès Vardas Samlerne og jeg er en skatt i seg selv. | kun utdrag

Det handler ikke bare om å spise, men om convivenza – å leve sammen.

Av Kristin Gjerpe

Kristin Gjerpe i samtale med Astrid Nordang, Camilla Chams og Francesco Bentivegna. | kun utdrag


Fra arkivet

En engel går forbi

Av Helle Bjerkan

Z #2 1988: Wim Wenders’ film Lidenskapens vinger er et vendepunkt i regissørens karriere. [...] | kun utdrag

Jeg er nyfiken, blå. Blue Velvet

Av Einar Aarvig

Z #2 2011: I dag, 7. februar 2011, er det over ti år siden mitt forrige møte med Blue Velvet. Hadde den på VHS og så den på Cinemateket. Når jeg ser den igjen i kveld blir det for fjerde eller femte gang, tipper jeg. Men før jeg kommer så langt, tenkte jeg å dele det jeg husker, formidle hvilke minner som knytter seg til den blå fløyelen, hva som sitter igjen snaue tjue år siden vi satt i stua til mora til Arne, en alt for lys vårdag i 1992.

Reisen til Melonia – (Regi: Per Åhlin, 1989)

Av Andreas Paleologos

Z #2 2014: Før internett, twitter og facebook var det ikkje så lett å få vite om ting på førehand, men på ein eller annan måte hadde eg fått høyre det: Regissøren bak den tradisjonelle julefilmen Karl Bertil Johnssons Julafton, og den kombinerte live-action- og animasjonsfilmen Dunderklumpen jobba med ein heilanimert langfilm! Ein svensk, animasjonsinteressert 12-åring kan bli gira av slik eksklusiv informasjon. | kun utdrag