Den kulturelle schizofrenien – Notat om Wim Wenders filmer

Wim Wenders har i en årrekke hørt med blant de ledende regissører innenfor den nye tyske filmen. Med førsteprisen på fjorårets Cannes-festival for filmen Paris, Texas har han også slått igjennom overfor det internasjonale massepublikum. Alt tar sin tid. I denne artikkelen ser Øivind Hanche litt nærmere på den historiske bakgrunnen for Wenders’ filmproduksjon og utviklingen av fortellemåten i hans filmer.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 1985 Bestill nummeret



Relatert

Wim Wenders’ kjærlighet

Z #2 1987: Wim Wenders har i en årrekke markert seg som en personlig og original eksponent for den moderne [...] | kun utdrag

Wenders teknologiske drømmer

Z #1 1992: 15 år etter at idéen til Bis ans Ende der Welt ble unnfanget, nærmer filmen seg premiere på [...] | kun utdrag

Wenders’ filmede dagbok, en higen etter sannhet

Z #2 1986: «Enhver har sin egen opfatning av virkeligheten (…) Man ser og man erfarer [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Popcorn a la Riefenstahl

Gjør ørner, flammer, makt, heroisme og personkultus Gladiator til en uspiselig film? | kun utdrag

Vi må snakke om Klanen

Hva er det som fascinerer med The Birth of a Nation og som gjør den til en av filmhistoriens viktigste filmer? Og hvordan er den fortsatt høyaktuell i dag i et svært splittet og høypolitisk amerikansk landskap? | kun utdrag

Kropp og monumentalitet

Filmane til Leni Riefenstahl er både problematiske og arkaiske, men likevel ufråvikelege referansepunkt i vår eiga tid | kun utdrag


Fra arkivet

Sluttspill – om «Ran», Akira Kurosawas «Kong Lear»

Z #3 1986: Joda, de gamle er fortsatt eldst. I de siste par årene har vi sett at filmverdenens veteraner har [...] | kun utdrag

Z-enquete. Filmkomponistenes favorittpar

Z #2 2019: Hva er vel mer naturlig enn å spørre dem som faktisk lager filmmusikk om deres favoritter innen komponist/regissør-samarbeid? Vi har stilt et knippe norske filmkomponister ett spørsmål: «Kan du nevne ett eller flere par i filmmusikk-historien som du setter spesielt høyt?»

Forord

Z #4 2008: «Formidling av erkjennelser er i Norge dessverre nærmest å regne som en undergrunnsaktivitet. [...]