Portugisisk film, sa du?

Guds komedie, Joao Cesar Monteiro 1995. Foto: Arthaus

Tretten innganger til en ukjent cinematisk gullalder.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 2018 Bestill nummeret

Relatert

Det satt to jenter i et rom

Av Cato Fossum

Z #2 2018: Pedro Costas filmserie fra slumstrøket Fontainhas i Lisboa er en oppvisning i «virkelighetsfiksjon», og en bauta i moderne europeisk filmskaping.

«Vakker er et annet ord for rettferdig» – et intervju med Pedro Costa

Av Giovanni Marchini Camia

Z #2 2018: Filmskaper Pedro Costa om pønk, om kaos som metode, om sitt forhold til Fontainhas gjennom 20 år, og om å yte rettferdighet til mennesker i prekære livssituasjoner. | kun utdrag

Livet som verdensteater – Manoel de Oliveira x 4

Av Lasse Winther Jensen

Z #2 2018: The grand old man i portugisisk film laget over 60 filmer gjennom 80 år, og var besatt av forholdet mellom livet, kunsten, filmen og teateret. Z gir deg fire høydepunkter fra Manoel de Oliveiras karriere. | kun utdrag

Fra siste Z

Z-enquete: Vold som virkemiddel

Av Ida Madsen Hestman

Hvilken funksjon har vold som virkemiddel og uttrykk på film? Vi spurte tre norske regissører: Mona J. Hoel, Kenneth Karlstad og Fredrik S. Hana | kun utdrag

Voldsromantikk, massemedia og mainstream

Av Einar Aarvig

På 90-tallet var grov medievold en del av den filmatiske hovedstrømmen og det offentlige ordskiftet. Hvordan reagerte de norske anmelderne på kroppskrenkelsene i Wild at Heart> og True Romance og hva kan vi lære av disse kritikkene i dag? | kun utdrag