Nei, vi kan ikke være kjærester

Appropiate Behavior, Desiree Akhavan 2014. Foto: Visit Film

«Can’t we be sweethearts? Why don’t we fall in love?
Right from the start, you’re the girl I’m dreamin’ of.
Oh can’t you see, you’re the one and only girl for me?
Ba, baba, bah baba bah bah»
«Can’t We Be Sweethearts», The Cleftones

I den romantiske komediens utopiske ånd skal jeg i denne teksten gjøre mitt beste for å forbli optimistisk.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 2021 Bestill nummeret

Relatert

«Det som ikke finnes på film, finnes ikke» – en samtale om skeiv sex på film

Av Maria Sundby

Z #1 2022: I dag drysser prisene over kritikerroste skeive filmer, og sex er skildret oftere og mer eksplisitt enn noen gang før. Kanskje var det derfor gjestene umiddelbart sa ja, til å prate om skeiv sex på film?

Lesbisk, jeg. Nei, nei. Nei?

Av Vanja Ødegård

Z #2 2021: But I’m a Cheerleader – en lettbeint og fargerik komedie om noe så forferdelig som konverteringsterapi.

Romantiske komedier, en selvmotsigende sjanger

Av Timotheus Vermeulen

Z #2 2021: Romcoms pleide å være søte, inderlige og sett med dagens øyne: Høyst problematiske. Men i dagens mer kyniske, krisestemte samfunn lever de romantiske komediene fortsatt i beste velgående. Hvordan klarer de det? | kun utdrag

Fra siste Z

Folkemord på 90 minutter

Av Asbjørn Slettemark

Et frokostmøte i Berlin i 1942 gjorde Holocaust mulig å gjennomføre. Wannsee-konferansen fra 2022 følger grusomhetene minutt for minutt, og etablerer seg som en av tidenes krigsfilmer. | kun utdrag

Feldmann-saken

Av Simon Stranger

Det var i forbindelse med manuset til en podkast om Carl Fredriksens Transport, at jeg kom over Feldmann-saken; et dobbeltdrap fra krigen som er utgangspunktet for Bente Erichsens film | kun utdrag

Om visualiseringen av Holocaust: Mellom bildebevis og bildeforbud

Av Anne Gjelsvik

Den største forbrytelsen er en av de første norske filmene om Holocaust. Anne Gjelsvik ser nærmere på filmens forhold til fotografiet – og hvordan Holocaust-filmer veksler mellom hva vi må tåle å se – og når det er bedre å ikke vise.