«Vakker er et annet ord for rettferdig» – et intervju med Pedro Costa

In Vanda’s Room. Pedro Costa 2010

Filmskaper Pedro Costa om pønk, om kaos som metode, om sitt forhold til Fontainhas gjennom 20 år, og om å yte rettferdighet til mennesker i prekære livssituasjoner.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 2018 Bestill nummeret

Relatert

Det satt to jenter i et rom

Av Cato Fossum

Z #2 2018: Pedro Costas filmserie fra slumstrøket Fontainhas i Lisboa er en oppvisning i «virkelighetsfiksjon», og en bauta i moderne europeisk filmskaping.

Locarno 2014: Bykovs The Fool og Costas Horse Money

Av Øystein Egge

Blogg: Ekstremvarianten av russisk sosialrealisme i The Fool samt Pedro Costas Horse Money utgjorde to av de sterkeste filmopplevelsene på filmfestivalen i Locarno for Zs blogger.

Portugisisk film, sa du?

Av Cato Fossum

Z #2 2018: Tretten innganger til en ukjent cinematisk gullalder. | kun utdrag

Fra siste Z

Folkemord på 90 minutter

Av Asbjørn Slettemark

Et frokostmøte i Berlin i 1942 gjorde Holocaust mulig å gjennomføre. Wannsee-konferansen fra 2022 følger grusomhetene minutt for minutt, og etablerer seg som en av tidenes krigsfilmer. | kun utdrag

Feldmann-saken

Av Simon Stranger

Det var i forbindelse med manuset til en podkast om Carl Fredriksens Transport, at jeg kom over Feldmann-saken; et dobbeltdrap fra krigen som er utgangspunktet for Bente Erichsens film | kun utdrag

Om visualiseringen av Holocaust: Mellom bildebevis og bildeforbud

Av Anne Gjelsvik

Den største forbrytelsen er en av de første norske filmene om Holocaust. Anne Gjelsvik ser nærmere på filmens forhold til fotografiet – og hvordan Holocaust-filmer veksler mellom hva vi må tåle å se – og når det er bedre å ikke vise.

Fra arkivet

Markens grøde

Av Øyvor Dalan Vik

Z #3 2024: Lite trumfer følelsen av å ha funnet en skatt. Agnès Vardas Samlerne og jeg er en skatt i seg selv. | kun utdrag

Kunst og konsekvens – en samtale med Vibeke Løkkeberg

Av Øystein Steine Larsen

Z #2 2004: Nå skriver hun bøker som blir solgt til store deler av Europa. Det er over ti år siden Vibeke Løkkeberg sist lagde film, men fremdeles er hun trolig Norges mest kjente filmregissør. Og i folkedypet lever myten om den typiske Vibeke Løkkeberg-filmen: Den mørke, dystre filmen som sakte siger fremover; myten om Hud.