«Vakker er et annet ord for rettferdig» – et intervju med Pedro Costa

In Vanda's Room. Pedro Costa 2010 In Vanda’s Room. Pedro Costa 2010

 

Filmskaper Pedro Costa om pønk, om kaos som metode, om sitt forhold til Fontainhas gjennom 20 år, og om å yte rettferdighet til mennesker i prekære livssituasjoner.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 2018 Bestill nummeret



Relatert

Det satt to jenter i et rom

Z #2 2018: Pedro Costas filmserie fra slumstrøket Fontainhas i Lisboa er en oppvisning i «virkelighetsfiksjon», og en bauta i moderne europeisk filmskaping.

Locarno 2014: Bykovs The Fool og Costas Horse Money

Blogg: Ekstremvarianten av russisk sosialrealisme i The Fool samt Pedro Costas Horse Money utgjorde to av de sterkeste filmopplevelsene på filmfestivalen i Locarno for Zs blogger.

Portugisisk film, sa du?

Z #2 2018: Tretten innganger til en ukjent cinematisk gullalder. | kun utdrag


Fra siste Z

Å forhandle med troen

Er vi forbi stereotypiene nå? Amna Mahmood ser nærmere på tre dokumentarfilmer om muslimsk religiøsitet og kjønn.

Håpet er en pølse med lompe

Selv om den er blottet for kristent språk og erfaring, er Maria Sødahls Håp den mest interessante skildringen av religiøsitet i nyere norsk film. | kun utdrag

Grittualer

Hvem, hva, hvorfor og hvordan er Gritt? En dialogtekst om norsk films mest komplekse religiøse skikkelse – og om livets og filmskapingens tro, tvil og ritualer. | kun utdrag


Fra arkivet

Himmelen over Mojave

Z #1 2012: I Mojave-ørkenen ligger L.A.s ukjente paradis for innspilling av musikkvideoer. | kun utdrag

Tre enigmaer av Joachim Trier

Z #3 2003: Norskdanske Joachim Triers tre kortfilmer fra tiden ved National Film & Television School i [...] | kun utdrag

«Ved å synliggjøre forskjellene viser jeg likheten hos menneskene» – intervju med filmregissør Karoline Frogner om det å lage film om «det ubehagelige

Z #1 2008: Karoline Frogner har laget film siden 1989, både kortfilm, langfilm og dokumentar. Hun har også vært opptatt av å bryte sjangergrenser og har utviklet et eget filmspråk hvor grensene mellom det rent dokumentariske og fiksjonen krysses – og omvendt.