Lynne Ramsays subjektive realisme
Morvern Callar, Lynne Ramsay 2002. Foto: Arthaus
Spranget fra Ratcatchers elegante sosialrealisme til We Need to Talk About Kevins ekspresjonistiske og assosiative formspråk kan virke stort, men det går flere røde tråder gjennom Lynne Ramsays tre første spillefilmer – med Morvern Callar som et naturlig bindeledd i midten.
TweetRelatert
Aardman animations – fra en fortegnet virkelighet
Z #4 1994: Nest etter Walt Disney Pictures, har britiske Aardman Animations vært det viktigste [...] | kun utdrag
Derek Jarman – Perspektiver på «no-budget» filmproduksjon
Z #4 1993: Siden han lanserte sin første spillefilm Sebastiane i 1976 har Derek Jarman vært kjent som en av [...] | kun utdrag
Peter Greenaways mysterier
Z #3 1987: A Zed and Two Noughts, Peter Greenaways første spillefilm etter gjennombruddet med Tegnerens [...] | kun utdrag
Fra siste Z
Videovold, virkelighet og The Sultan of Splatter
For effektmesteren Tom Savini handler realisme om mer enn en overfladisk likhet med virkeligheten. | kun utdrag
Fra arkivet
Kvitebjørn kong Valemon
Z #2 1992: Fortelleformen er eventyrets hemmelighet, uten eventyrets regelbundne former blir [...] | kun utdrag
Cannes uten Madonna og Arnold
Z #3 1991: Mens andre forbereder julestria minnes Zs utsendte fremdeles våren og filmfestivalen i Cannes. En [...] | kun utdrag
Orson Welles på sporet av den tapte tid – en omtale av «Familien Amberson»
Z #3 1988: Orson Welles var en av filmhistoriens mest ambisiøse kunstnere. Hans storverk Familien Amberson [...] | kun utdrag
