Lynne Ramsays subjektive realisme
Morvern Callar, Lynne Ramsay 2002. Foto: Arthaus
Spranget fra Ratcatchers elegante sosialrealisme til We Need to Talk About Kevins ekspresjonistiske og assosiative formspråk kan virke stort, men det går flere røde tråder gjennom Lynne Ramsays tre første spillefilmer – med Morvern Callar som et naturlig bindeledd i midten.
TweetRelatert
Aardman animations – fra en fortegnet virkelighet
Z #4 1994: Nest etter Walt Disney Pictures, har britiske Aardman Animations vært det viktigste [...] | kun utdrag
Peter Greenaways mysterier
Z #3 1987: A Zed and Two Noughts, Peter Greenaways første spillefilm etter gjennombruddet med Tegnerens [...] | kun utdrag
En tilsynelatende ubetydelig historie
Z #4 1985: Nicolas Roeg har i løpet av de siste 10 år befestet sin stilling som en av Storbritannias mest [...] | kun utdrag
Fra siste Z
Z-enquete – fire kortfilmskapere om norsk film
Kortfilmskapere Rikke Gregersen, Bendik Kaltenborn, Johanna Pyykkö og Pjotr Sapegin om norsk film og kortfilm og refleksjoner rundt arbeidet med egne filmer:
Film er en empatimaskin, sier Amanda Kernell
Fem omfavnelser og en desperat bortføring i Amanda Kernells kortfilmer. | kun utdrag
Akkurat det vi trengte: Mer bling og fengende musikk
Årets musikkvideoprogram var sterkere enn fjorårets, med høyere underholdningsverdi og en spennende hybridfilm som viser en ny måte å tenke musikkvideo. | kun utdrag
Fra arkivet
Kvitebjørn kong Valemon
Z #2 1992: Fortelleformen er eventyrets hemmelighet, uten eventyrets regelbundne former blir [...] | kun utdrag
En historie om illusjoner
Z #1 2018: Hvilke filmer har hatt størst innflytelse på hvordan vi oppfatter og forholder oss til digitale spesialeffekter? I denne enquêten forsøker et knippe kritikere og filmvitere å skissere opp et utviklingskart for moderne CGI. | kun utdrag
Europa: Hvordan mennesket glemmer sine idealer
Z #4 1991: Den danske filmregissøren Lars von Trier har tidligere gitt oss bl.a. Forbrytelsens element [...] | kun utdrag
