Av Tonje Hardersen

Min barnekamp

hovedbilde Lille frk Norge

De fleste som jobber med film kan stadfeste akkurat hvilken kinoopplevelse i barndommen som gjorde at de bestemte seg for å jobbe med film. Likevel er den største utfordringen for barnefilmens status at så få voksne ser ut til å bry seg.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 2014 Bestill nummeret



Relatert

Ingen relaterte saker.


Fra siste Z

Sulten etter å høre til

Av Anne Kyong Sook Øfsti

Om mat, minner, tilhørighet og sorg i den sørkoreanske filmen Little Forest. | kun utdrag

Markens grøde

Av Øyvor Dalan Vik

Lite trumfer følelsen av å ha funnet en skatt. Agnès Vardas Samlerne og jeg er en skatt i seg selv. | kun utdrag

Det handler ikke bare om å spise, men om convivenza – å leve sammen.

Av Kristin Gjerpe

Kristin Gjerpe i samtale med Astrid Nordang, Camilla Chams og Francesco Bentivegna. | kun utdrag


Fra arkivet

Som i en film av Fellini

Av Gunnar Strøm

Z #3 1989: Overskriften var den estiske animasjonsfilmkunstneren Priit Pärns oppsummering av møtet med Norge [...] | kun utdrag

Eventyr i en flukt-tid. Om Ridley Scotts «Legend»

Av Gunnar Iversen

Z #3 1986: Norske filmimportører tar, naturlig nok, bare inn en liten del av verdens filmproduksjon til [...] | kun utdrag

Dobbel Insomnia

Av Nikolaj Frobenius

Z #1 2006: I 2002 ble den norske thrilleren Insomnia presentert i en Hollywood-versjon med høyt budsjett, [...] | kun utdrag