Som i en film av Fellini

Overskriften var den estiske animasjonsfilmkunstneren Priit Pärns oppsummering av møtet med Norge og Festspillene i Nord-Norge. Sammen med Riho Unt fra Tallinn i Estland og Valery Ugarov fra Moskva besøkte han landet i juni. Besøket ble et spennende møte med annerledes film og 3 filmkunstnere fra en av de absolutt ledende nasjonene innafor internasjonal animasjonsfilm.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 1989 Bestill nummeret



Relatert

Med ørkenvind i seilene

Z #3 2002: Utenfor Japans landegrenser er ikke Studio Ghibli et navn som foreløpig vekker særlig stor gjenkjennelse. Tegnefilmstudioet, som har eksistert siden 1985, er likevel hjem for verdens kanskje ypperste utøvere av denne særegne kunstarten.

Og nå skal veslejenta vår ut og drepa folk…

Z #1 1999: ‘Mulan’ viser hvor langt verden er kommet i retning av frigjøring for den aggressive [...] | kun utdrag

Peder Norlund: Fra animatør til live-action fotograf

Z #1 1988: Peder Nordlund intervjues av Ingrid Wiese | kun utdrag


Fra siste Z

Men tankene mine får du aldri – ekteskapskrise i thrillere

Kan vi selv styre hva vi til enhver tid begjærer? Den tilsynelatende hverdagsligheten ved et ekteskap kan plutselig bråsnu og sette oss i fare. Er det derfor thrillere som leker med parforhold pirrer noe i oss? | kun utdrag

Kjærlighet under kniven

Den du elsker gjennomgår en fysisk forandring, og blir til en annen. Kan du fortsatt elske ham eller henne? I filmene Time fra 2006 og Moebius fra 2013 presenterer den sørkoreanske auteuren Kim Ki-duk alternative samlivs- og bruddhistorier. Historier med dødelige konsekvenser, der østasiatiske og konfutsianske levesett svømmer på overflaten av et hav av undertrykte følelser. | kun utdrag

Mannefallet

Den sinte hvite mannen vil hjem i Joel Schumachers Falling Down. Men til hva? | kun utdrag


Fra arkivet

Fristill kjønnsrollene!

Z #2 2007: I forbindelsen med premieren på Eva Dahrs film Mars og Venus og den siste bølgen av film med overveiende mannlige ledende roller; Reprise, Uro, Sønner og Izzat, har kvinneroller i norsk film igjen blitt diskutert i media. Nok en gang kritiseres det at kvinner er få, perifere og stereotype i filmene. Det er på tide å fristille kjønnsrollene på film, konkluderer artikkelforfatteren.

Tilbake til Roger? Michael Moore og den politiske dokumentaren som mainstream Hollywood-film

Z #1 2008: Michael Moore har hatt en enorm betydning for dokumentarfilmen de siste tyve årene. På godt og ondt. Hans filmer har bidratt til en større anerkjennelse av genren, og fått dokumentarfilmene tilbake på kino igjen. Samtidig er metodene hans omdiskuterte, også blant hans meningsfeller. Artikkelen presenterer Moores filmer, og viser hvordan han i dag står ved et veiskille som trolig vil medføre annerledes filmer fra ham i framtiden. | kun utdrag

Lars von Trier: Danske med gal image

Z #4 1991: Med Europa, som hadde verdenspremiere i Cannes og har gått på norske kinoer i høst, har den [...] | kun utdrag