Searching for Sugar Man

Maybe today, yeah, I’ll slip away

I’ll Slip Away, Sixto Rodriguez første singel, 1967

Detroit-baserte Sixto Rodriguez utga en singel og to LP-er i tidsspennet 1967 – 1973. De floppet fullstendig. Ja, bortsett fra at de etter hvert solgte til platinum i Sør-Afrika – og Australia … Musikkdokumentaren Searching for Sugar Man (Malik Bendjelloul, 2012) forteller historien om to sørafrikanske fans’ jakt etter Rodriguez, en underholdende historie mer fantastisk enn de fleste fiksjonsfilmer. Lydlagt med knallgod musikk.

Rodriguez ble oppdaget av musikkbransjen (representert ved det lille plateselskapet Sussex) på slutten av 60-tallet da han opptrådte i Motor City sine kneiper. Der sang han – med solbriller på og med ryggen til publikum – egne sanger fylt av gateliv og dop. Pubeierne i distriktet visste lite om ham, og regnet med han var hjemløs. Etter å miste kontrakten med plateselskapet etter to LP-er med null salg forsvant han igjen ut i det ukjente. I hvert fall i eget hjemland.

Litt senere, Sør-Afrika: En kassett av LP-en hans Cold Fact fant veien dit, ble kopiert videre og gjorde enorm suksess. Sangene hans – med titler som «This is not a song – it’s an outburst: or, The Establishment Blues», «Sugar Man» (om dop), og tekstlinjer som «I wonder how many times you had sex, and I wonder, do you know who’ll be next» ble lydsporet til og en inspirasjonskilde for en hel generasjons opprør mot apartheidregimet og sensur. Etter hvert ble også platene hans trykket opp og solgt i bøttevis der, og for enhver (hvit) allmenn musikkinteressert var det Bridge over Troubled Water, Abbey Road og … Cold Fact som var obligatoriske i platesamlingen. Men pga sensur i hjemlandet og boikott fra utlandet var det ingen sørafrikanere som visste noe om artisten bak sangene.

Etter regimets fall bestemte to sørafrikanske Rodriguez-fans seg for å finne ut mer om musikkikonet sitt: hvem var han, hvor kom han fra? Og det er de sørafrikanske fansenes jakt som er utgangspunkt for Searching for Sugar Man. Et grep som til tider kan virke konstruert, vi blir på et vis plassert i siste halvdel av nittitallet som filmens forståelsesramme i lange perioder av filmen, men som egentlig funker temmelig så bra som fortellergrep.

Mysteriet Rodriguez er drivkraften i denne filmen. Det fattige, aldri anerkjente talentet som vandret hvileløst rundt i gatene om nettene. Hvem var han? Rockemyten om outsideren, det misforståtte geniet, veves sammen med alle gutters våte drøm: å reelt være et rockeikon for en hel nasjon (forsåvidt et kontinent også, men Australia er ikke med i denne fortellingen). De absurde kontrastene mellom suksess og nederlag (og hvor skjøre linjene er mellom dem, for å sitere en annen visesanger fra den tida, Phil Ochs: «There, but for fortune may go you or I») veves sammen gjennom intervjuer med produsenter, sørafrikanske fans og folk som kjente ham fra gata i Detroit. Historien fortelles gjennom mange «talking heads», men arkivmateriale, animerte sekvenser, vakkert foto – og ikke minst et knakende godt lydspor – bidrar til en flott filmatisk opplevelse.

Hvorfor slo han ikke gjennom i USA, hvorfor kjøpte ingen platene hans? Musikkbransjen stiller opp, og forteller om hvor talentfull og spesiell han var, det unike han kunne tilby. En forklaring på manglende gjennombrudd som forsiktig antydes i filmen er hans meksikanske bakgrunn og navn, i en tid da meksikansk-amerikanske rockestjerner glimret med sitt fravær. Hvor royalty-pengene fra de enorme platesalgene i Sør-Afrika og Australia har tatt veien forblir også en uløst gåte i filmen.

Musikken er faktisk bra nok til at han bør oppdages også her til lands. Og soundtracket er vel verdt å sjekke ut. Det er også andre – gode – grunner til å se denne filmen som jeg ikke kan ta med eller reflektere over her, de må hver enkelt få sjansen til å oppleve underveis.

Searching for Sugar Man er en bra dokumentarfilm, bra musikkfilm, og ikke minst en spennende og veldreid detektivhistorie fra rockemytene og musikkbransjens sære eventyrland. Med en fin liten vri på både rockemyter og våre forestillinger om suksess i samme slengen. Anbefales på det sterkeste.



Din kommentar


Relatert

Grimstadblogg juni 2012: Indisk kvinnesak og boliviansk kokain

Blogg: Den norske kortfilmfestivalen ser ikke ut til å avstedkomme de helt store overskriftene i norske riksmedier i år og de lokale var mest opptatt av den filminteresserte kronprinsens nærvær under festivalåpningen. For meg er indisk kvinnesak og film om de norske kokainsmuglerne i Bolivia mest interessant så langt.

Grimstad ’13: Family Viewing

Blogg: Z er på kortfilmfestival i Grimstad. Vi kommer også i år med et eget spesialnummer om kortfilm der alle årets filmer fra det norske kortfilmprogrammet blir behørig anmeldt. Her følger noen inntrykk fra denne bloggerens ”familiedag” i Grimstad.

Free Cinema og the British New Wave

Blogg: Også britisk film fikk en ny giv rundt 1960. Sosiale og kulturelle forhold gjorde den britiske nybølgen annerledes enn sitt mer berømte franske motstykke. Denne bloggen gir oss en liten smakebit av Free Cinema bevegelsen og den såkalte kjøkkenbenkrealismen i britisk film.


Fra siste Z

En kortfilmkurators bekjennelser – intervju med Torunn Nyen

Hva har Rørosheimen, Anton Corbijn og Ruben Östlund til felles? De er alle en del av festivalveteran Torunn Nyens beste minner fra Kortfilmfestivalen. Nyen har vært tilknyttet festivalen nesten helt siden begynnelsen. I anledning årets 40 års-jubileum har vi spurt henne ut om festivalens historie, dens nåværende rolle og framtida.

Festivalfjes 2017

Hva kommer man til å huske fra årets Kortfilmfestival, og hva håper man på for framtiden? Og hva er egentlig den aller beste norske kortfilmen som fins? Vi har spurt ut noen av dem som gjorde seg bemerket i Grimstad i år. | kun utdrag

Norsk kort 2017

I sitt førtiende år har Kortfilmfestivalen hatt hele 53 norske kortfilmer på programmet. Hvilken bedre måte å feire på? Vi i Z-redaksjonen har gått løs på oppgaven med å anmelde hver og én av dem med stor entusiasme. | kun utdrag


Fra arkivet

Visuell antropologi: Forskning eller formidling? – rapport fra et seminar i Tromsø

Z #3 1987: Nordisk Antropologisk Filmforening avholdt sin årlige internasjonale filmfestival 15.-21. juni. [...] | kun utdrag

Rumensk kultur – Fellesskap med kosmos og en hang til det absurde

Z #4 2016: Inspirasjonen fra den tradisjonelle folkekulturen er et fellestrekk for rumensk kunst og kultur, men Romania var også arnested for dadaismen. En kort innføring i Romanias rike kulturhistorie. | kun utdrag

Antydningens kunst

Z #2 2013: Framstillinger av seksualitet i norsk spillefilm. | kun utdrag