Gotham – nattens by

Når «The Dark Knight» igjen sprer vingene over norske kinolerreter den 25. juli, ser vi hans evige paradoks: Desto mer Batman bekjemper kriminaliteten, desto mer utfordrer han Gotham Citys eksistens.

Før Christopher Nolan, Joel Schumacher og Tim Burton var Frank Miller. Den nå legendariske tegneren og forfatteren berget Batman fra en forvirret runddans mellom skrekkpregede tegneserier og rollen som kongen av camp i tv-serien. Med Millers Nattens ridder fra 1985 ble Batman igjen den mest spennende superhelten. Ikke minst skapte Miller et dystert, postmoderne byrom for den kappekledde helten, som fortsatt er mal for Gotham City – både i tegneseriene og på film.

Det er et Gotham på randen av kollaps i kriminalitet Miller skildrer. Byen koker i en hetebølge. Mutantgjenger herjer i gatene. Problemene tvinger Batman ut av tidligpensjonen. 20 år eldre, han er et sted i femtiårene, må han igjen ta rollen som Gothams vokter. Han er mer brutal og ekstrem enn noen gang. Tungsinnet og den slitte kroppen reflekteres i Gotham Citys forfall og mørke. Byen tar form gjennom Millers overlegne beherskelse av tegneseriens virkemidler. Han fornyer superheltestetikken med filmatisk bildefortelling og en mer ekspressiv strek.

Før Miller var Bob Kane og Bill Finger. I 1939, året etter at Supermann ga superheltsjangeren en pangstart, lanserte duoen Batman i bladet Detective Comics. Mens Supermann var fargerik og sentrum for oppmerksomhet, var Batman en mørk figur som opererte i skjul og utenfor loven. Fra herskapsboligen Wayne Manor er industrifyrsten Bruce Wayne playboy om dagen og forbryterjeger om natten.

Både Batmans Gotham City og Supermanns Metropolis er formet etter 1940-tallets New York. New York har historisk vært ankomststed og mulighetenes utgangspunkt for «den nye verden», og dermed et symbolsk springbrett for den grenseoverskridende superheltsjangeren. Forfatteren Bill Finger forklarer hvordan Gotham City fikk navn og form:

«Opprinnelig skulle jeg kalle Gotham City for Civic City. Så forsøkte jeg Capital City – og Coast City. Deretter bladde jeg gjennom telefonkatalogen og fant navnet Gotham Jewellers og konstaterte ’nå har jeg det, Gotham City’. Vi kalte ikke byen New York fordi vi ville at enhver i hvilken som helst by kunne identifisere seg med den. Selvsagt er Gotham bare et annet navn for New York.»

Tegneren Kane, som var inspirert både av tidlig film noir og tysk ekspresjonisme, ga byen et uttrykk som spisset kontrastene og mørkla smugene. Den gotiske byen er skreddersydd for Batman, men også for seriens psykotiske skurkegalleri. Hvilken annen by kunne romme Jokeren, Pingvinen eller Catwoman?

Storbyens vokter

Under en av sine mange skurkestreker spør den notoriske Jokeren: «Når er en mann en by?».

Han svarer selv: «Når han er Batman eller byen er Gotham.»² Storbyen er like grunnleggende for Batmans tilblivelse og heltegjerning som den traumatiske barndomshendelsen der foreldrene blir drept i et ran. Gotham City er fanget i kriminalitet. Byen er rammen som muliggjør og berettiger Batmans hevntokt, grafisk symbolisert ved flaggermussignalet som flerrer opp nattehimmelen når byen er i fare.

Den amerikanske statsviteren Tony Spanakos argumenterer i boken Batman and Philosophy for at det er Gothams myndigheter som er opphavet til Batmans angst.³ Foreldrene ble drept fordi byen var ute av stand til å opprettholde lov og orden. Gotham har brutt den sosiale kontrakten mellom by og innbygger. I en ellers tom gate om natten, ved foreldrenes lik i skinnet fra et enslig gatelys. Det er her Bruce Wayne føler og forstår byens krise og behovet for en vokter. Svaret hans er å bli Batman for å skape orden i kaoset. Han kan ikke forlate byen som forfedrene hans var med å bygge. Batman støtter Gotham, men aksepterer ikke at politimyndighetene har enerett på bruk av ordensmakt. Han skal beskytte byen mot seg selv.

Livet i Gotham er skremmende og flyktig, med farer rundt alle gatehjørner. Gotham viser en bys forfall i kriminalitet, men uten noen sosioøkonomisk kontekst eller politisk årsakssammenheng. Vinningsforbrytelser og legemsbeskadigelser fremstår uten relasjon til fattigdom og dårlige levevilkår. Hvitsnippkriminalitet er fraværende. Det som tilsynelatende truer Gotham er naturgitte størrelser som superskurker – eller jordskjelv. En av seriens mest omdiskuterte historiesykluser, drøyt ti år gamle No Man’s Land, skildrer den komplette oppløsningen av sosial orden i Gotham etter et voldsomt jordskjelv. Byen kollapser også rent fysisk, selv Wayne Manor faller sammen over Batmans hule. Bruce Wayne forsøker å mobilisere sentrale myndigheter, men presidenten beordrer at byen må avskjæres fra resten av landet og iverksetter evakuering. Broer sprenges og byen barrikaderes. Slik blir Gotham et virkelig ingenmannsland. Uten byens fysiske og sosiale struktur må også Batman på nytt bygge sin autoritet og gjenskaper seg som en paternalistisk gjengleder.

Byvokteren Batman er et paradoks. Selv om Gotham med Batman er tryggere, er byen ikke mer ordnet. Man har, mer eller mindre, akseptert at en enkeltperson legitimt kan bruke vold. Mer enn skurkene han bekjemper, er det Batman som er byens fundamentale trussel. Desto mer han bekjemper kriminaliteten, desto mer utfordrer han Gothams fellesskap.

Dystopi og rennestensrealisme

Batman ble filmatisert allerede i 1940, men det var først 1960-tallets tv-serie som festet seg i den populærkulturelle hukommelsen. Den fargerike og overspilte serien avledet også en kinofilm. Det er ikke godt å si hvor handlingen var ment å utspille seg, men noe i nærheten av tegneseriens Gotham City var det i alle fall ikke.

Tim Burton så heldigvis mer på tegneseriene enn tv-serien da han skulle lage sin Batman (1989). Gotham gjenoppsto som et urbant mareritt, et sted mellom Blade Runner (Ridley Scott 1982) og Frank Miller. Set-designeren Anton Furst, som fikk en Oscarstatuett for jobben, speilvendte god byplanlegging:

«En interessant tanke var å forestille seg hva som ville skjedd med New York hvis alt hadde gått galt. Det vil si bare bruke byens verste sider. For eksempel sonedelingen de gjorde i New York ved å trekke bygningene tilbake for å slippe lys inn i gatene. Vi ville gjøre det motsatte. Når du forskyver byggene sammen får du voldsomme, mørke juv. Tims beskrivelse av byen var at Helvete hadde tvunget seg opp gjennom gatene og fortsatte videre oppover. Og det ble Gotham City.»⁴

Gotham endret igjen karakter da Joel Schumacher overtok registolen med Batman Forever (1995). Filmen skulle treffe et yngre publikum og var lettere og lysere. Bybildene ble enda mer overdådige og uvirkelige. I oppfølgeren Batman & Robin (1997) tippet det over i selvbevisst parodi. Tonen minnet om tv-serien, men gjennomført med et langt større budsjett og bedre smak. På under ti år hadde Gotham på film utviklet seg fra dystopi til en samling lystige signalbygg.

Christopher Nolan gikk tilbake til start med Batman Begins i 2005. I hans trilogi, som avsluttes i sommer med The Dark Knight Rises, er Gotham igjen mørk og gusten. Byen er røffere og mer jordnær enn hos Burton. Nolans Gotham er rennestensrealismens by, med slumområde og skitne gater, og bygg merket av innbyggernes slitasje.

Gotham har mange slags bybilder, men det sier noe om solid fundamentering når byen gang på gang føres tilbake til det som ligner Bob Kane og Bill Fingers originalversjon. Fordi byen er så tett knyttet til Batmans selvforståelse som helt, tåler den eksperimentene. I den eksepsjonelt veltegnede og spennende Batman Year 100, i mine øyne den beste Batman-serien siden Millers Nattens ridder, skildrer mangainspirerte Paul Pope Gotham 30 år frem i tiden som en krysning av Tokyo og Chicago.

Den mest interessante av utallige utgivelser i oppkjøringen til den nye filmen, boken The Black Mirror, trekker derimot tilbake til seriens opprinnelse i skrekk og krim fra gammel «pulp fiction». Byen og gatene er et skremselskabinett: «Som et sort speil vil Gotham City dekke deg med skygge hvis du stirrer for lenge,»⁵ skriver forfatteren Scott Snyder. Gotham er – og vil alltid være – nattens by. Frank Miller får det siste ordet: «Metropolis er New York om dagen, Gotham City er New York om natten.»⁶

Noter

1) Sitert i Superheroes – A Modern Mythology, University Press of Mississippi 1994.

2) Secret Origins Special 1, DC Comics 1989.

3) Batman and Philosophy, Wiley 2008.

4) Sitert i DC Comics – Sixty years of the World’s Favorite Comic Book Heroes, Bulfinch Press 1995.

5) The Black Mirror, DC Comics 2011.

6) Sitert i Comics and the City – Urban Space in Print, Picture and Sequence, 2010.

Tweet

Til toppen | Utskriftsvennlig versjon