Det beste publikummet
Min første kino-opplevelse var 17. mai 1978. Jeg var fem år og så Flåklypa Grand Prix på et grendahus i bygda jeg bodde i. Det var overveldende. Jeg var svimmel, bilsyk og lykkelig da jeg sjanglet ut i dagslyset igjen. Det samme var de voksne. Vi hadde opplevd noe sammen som vi fortsatt husker, og som vekket filminteressen i meg. En ny verden åpnet seg. Det var magisk.
TweetRelatert
Ingen relaterte saker.
Fra siste Z
Sint, prinsippfast, men formmessig sprikende: Da den nye filmen kom til forbundsrepublikken
Unge tyske filmskapere på 60-tallet ville vekk fra konvensjoner og kommersielle krav. | kun utdrag
Den nye tyske filmen – Opprør og nyskapning 1962-1982
«Den gamle filmen er død. Vi tror på den nye.» Disse ordene avsluttet manifestet som 26 kortfilmskapere presenterte på kortfilmfestivalen i Oberhausen den 28. februar 1962. Den døde filmkulturen til fedrene og bestefedrene skulle erstattes med noe nytt. Gunnar Iversen gir i denne teksten en introduksjon til "den nye tyske filmen". | kun utdrag
Fra politisk pamflett til klassiker
Katharina Blums tapte ære fra 1975 er en film som treffer som en knyttneve i magen. | kun utdrag
Fra arkivet
3 filmskapere i Grimstad: intervjuer med Eskil Vogt, Margreth Olin og Torill Kove
Z #3 2006: Eskil Vogt Ein er van med å sjå kunstnarisk ambisiøse prosjekt frå Eskil Vogt si hand. Både [...]
Omkring skyggen av Emma
Z #4 1988: Artikkelforfatteren utroper Søren Krogh-Jacobsens film Skyggen av Emma til årets beste og et [...] | kun utdrag
Sett gjennom 25 år
Z #4 2008: Etter tjuefem år og 104 utgaver av filmtidsskriftet Z passer det nå – i Z nr. 105 – godt [...]
