Det beste publikummet
Min første kino-opplevelse var 17. mai 1978. Jeg var fem år og så Flåklypa Grand Prix på et grendahus i bygda jeg bodde i. Det var overveldende. Jeg var svimmel, bilsyk og lykkelig da jeg sjanglet ut i dagslyset igjen. Det samme var de voksne. Vi hadde opplevd noe sammen som vi fortsatt husker, og som vekket filminteressen i meg. En ny verden åpnet seg. Det var magisk.
TweetRelatert
Ingen relaterte saker.
Fra siste Z
Z-enquete – fire kortfilmskapere om norsk film
Kortfilmskapere Rikke Gregersen, Bendik Kaltenborn, Johanna Pyykkö og Pjotr Sapegin om norsk film og kortfilm og refleksjoner rundt arbeidet med egne filmer:
Film er en empatimaskin, sier Amanda Kernell
Fem omfavnelser og en desperat bortføring i Amanda Kernells kortfilmer. | kun utdrag
Akkurat det vi trengte: Mer bling og fengende musikk
Årets musikkvideoprogram var sterkere enn fjorårets, med høyere underholdningsverdi og en spennende hybridfilm som viser en ny måte å tenke musikkvideo. | kun utdrag
Fra arkivet
Hockey feber
Z #4 1983: Ungdommen rammes av en rekke sykdommer for tiden. Vi har notert oss både Saturday night fever, [...] | kun utdrag
Kjære regissør, her er et brev fra din filmkritiker!
Z #2 2016: Vår anmelder ble så revet med i sin begeistring for Hisham Zamans Brev til kongen at anmeldelsen ble … vel, nok et brev til kongen. | kun utdrag
Om å iscenesette sitt liv – Bergmans «Laterna magica»
Z #4 1987: Ingmar Bergman som neste år fyller 70, har skrevet sin selvbiografi. «Laterna magica» [...] | kun utdrag
