Det beste publikummet
Min første kino-opplevelse var 17. mai 1978. Jeg var fem år og så Flåklypa Grand Prix på et grendahus i bygda jeg bodde i. Det var overveldende. Jeg var svimmel, bilsyk og lykkelig da jeg sjanglet ut i dagslyset igjen. Det samme var de voksne. Vi hadde opplevd noe sammen som vi fortsatt husker, og som vekket filminteressen i meg. En ny verden åpnet seg. Det var magisk.
TweetRelatert
Ingen relaterte saker.
Fra siste Z
Z-enquete – 4 kortfilmskapere om norsk film
Z har spurt kortfilmskaperne, Izer Aliu, Det sporadiske filmkollektivet, Mona Hoel og Kolbjørn Haugen/Jon Sindre Fjellvang Klonteig om synspunkter på norsk film og kortfilm, og om refleksjoner rundt arbeidet med egne filmer.
Fra arkivet
Filmen og forbudet – fatale feilskjær i norsk filmsensurs historie
Z #1 1997: 1898: Det første tilfellet av filmsensur i Storbritannia inntreffer da britiske osteprodusenter [...] | kun utdrag
Allerede en film! – Gjenfortelling i synet av en sang
Z #1 2012: I noen musikkvideoer er det videoen selv som er budskapet. Musikkvideoen har siden sin [...]
Syd Field med klare linjer
Z #3 1989: I forkant av kortfilmfestivalen arrangerte Statens Studiesenter for Film et verksted for [...] | kun utdrag
