Det beste publikummet
Min første kino-opplevelse var 17. mai 1978. Jeg var fem år og så Flåklypa Grand Prix på et grendahus i bygda jeg bodde i. Det var overveldende. Jeg var svimmel, bilsyk og lykkelig da jeg sjanglet ut i dagslyset igjen. Det samme var de voksne. Vi hadde opplevd noe sammen som vi fortsatt husker, og som vekket filminteressen i meg. En ny verden åpnet seg. Det var magisk.
TweetRelatert
Ingen relaterte saker.
Fra siste Z

Videovold, virkelighet og The Sultan of Splatter
For effektmesteren Tom Savini handler realisme om mer enn en overfladisk likhet med virkeligheten. | kun utdrag
Fra arkivet

Om å bringe lyset inn i verden gjennom filmen – en samtale med Torun Lian
Z #2 2004: Noen vil si at dette er norsk films gullalder. Andre vil innvende at gullalder for noen kan være [...] | kun utdrag

Jerslev om Lynch
Z #3 1992: Vår anmelder finner likt og ulikt i Anne Jerslevs bok om David Lynch og hans filmer. | kun utdrag

Den kulturelle schizofrenien – Notat om Wim Wenders filmer
Z #2 1985: Wim Wenders har i en årrekke hørt med blant de ledende regissører innenfor den nye tyske filmen. [...] | kun utdrag