En magiker ved navn Hayao Miyazaki

Lenge ukjent for oss i Vesten har det i Japan i en liten mannsalder eksistert en tegnefilmens trollmann, som med en vilje av stål, enorm arbeidskapasitet og perfeksjonisme a la Kubrick har skapt en perlerad av mesterverk. Han har lykkes med å forene et ufravikelig krav til kvalitet med en eventyrlig kommersiell suksess. Han klarte å gjøre en film om flyvende gris til den mest sette filmen i Japan i 1992, og hans Princess Mononoke ble i 1997 den best besøkte filmen i Japan gjennom tidene (inntil den kort etter ble rent i senk av Titanic). John Lasseter, visepresident i Pixar-studioet og hovedmannen bak den revolusjonerende digitale tegnefilmen Toy Story, forguder ham.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 2009 Bestill nummeret

Relatert

Hvordan jeg traff Hayao Miyazaki

Av Pjotr Sapegin

Z #1 2009: Pjotr Sapegins nydelige tekst om sitt møte med Hayao Miyazaki.

Med ørkenvind i seilene

Av Geir Friestad

Z #3 2002: Utenfor Japans landegrenser er ikke Studio Ghibli et navn som foreløpig vekker særlig stor gjenkjennelse. Tegnefilmstudioet, som har eksistert siden 1985, er likevel hjem for verdens kanskje ypperste utøvere av denne særegne kunstarten.

Japansk animasjon: Nye visjoner med tradisjoner

Av Kaj André Apeland

Z #4 1995: Visste du at fjernsynsserien og filmen om Mummitrollet var laget i Japan? Landet har en stor [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Z-enquete: Vold som virkemiddel

Av Ida Madsen Hestman

Hvilken funksjon har vold som virkemiddel og uttrykk på film? Vi spurte tre norske regissører: Mona J. Hoel, Kenneth Karlstad og Fredrik S. Hana | kun utdrag

Voldsromantikk, massemedia og mainstream

Av Einar Aarvig

På 90-tallet var grov medievold en del av den filmatiske hovedstrømmen og det offentlige ordskiftet. Hvordan reagerte de norske anmelderne på kroppskrenkelsene i Wild at Heart> og True Romance og hva kan vi lære av disse kritikkene i dag? | kun utdrag

Vold som straff i slashere: Toxic masculinity, kristenmoralisme og æresdrap

Av Ida Madsen Hestman

På hvilke måter er tortur og drap vikarierende for moralsyn i slasherfilmene? Og hvem er drapsmannen? | kun utdrag

Fra arkivet

Befriende bilder i en blytung tid

Av Gunnar Iversen

Z #5 1986: Margarethe von Trotta har med sin film om Rosa Luxemburg gitt oss et nytt sterkt kvinneportrett. I [...] | kun utdrag

Den hellige vei – en samtale med Ragnar Lasse Henriksen

Av Øystein Steine Larsen

Z #2 2004: 1970 spillefilmdebuterte den 23 år gamle Ragnar Lasse Henriksen med Love is War. Han fylte selv rollene som regissør, fotograf og produsent. Fremdeles er dette den eneste langfilmen vi har fått se fra Henriksens hånd. Det som skiller Henriksens historie fra å bli en i mengden er mottagelsen filmen hans fikk. | kun utdrag