Taste of Fear – historien om Hammer Film

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 2008 Bestill nummeret

Relatert

Med film som falske minner

Av Ingrid Kristin Dokka

Z #1 2024: Jeg tilhører den generasjonen som vokste opp i det gamle Norge. Vi hadde ikke internett eller dataspill. I beste fall hadde vi en telefonboks i nærheten, for det var nemlig ikke vanlig å ha fasttelefon hjemme. Det var dyrt. | kun utdrag

Norsk skrekkfilm og jakten på varemerket

Av Kaisa Waldenstrøm Breiland

Z #1 2016: Har norsk skrekkfilm en egen identitet? | kun utdrag

I et speil, under et glasstak – Speilmotivet i Candyman

Av Atli Bjarnason

Z #1 2016: Skrekkfilmen har alltid vært fruktbar mark for politiske budskap. I Bernard Rose’ skrekkfilm Candyman (1992) er det politiske innholdet høyst intendert.

Fra siste Z

Z-enquete: Vold som virkemiddel

Av Ida Madsen Hestman

Hvilken funksjon har vold som virkemiddel og uttrykk på film? Vi spurte tre norske regissører: Mona J. Hoel, Kenneth Karlstad og Fredrik S. Hana | kun utdrag

Voldsromantikk, massemedia og mainstream

Av Einar Aarvig

På 90-tallet var grov medievold en del av den filmatiske hovedstrømmen og det offentlige ordskiftet. Hvordan reagerte de norske anmelderne på kroppskrenkelsene i Wild at Heart> og True Romance og hva kan vi lære av disse kritikkene i dag? | kun utdrag

Vold som straff i slashere: Toxic masculinity, kristenmoralisme og æresdrap

Av Ida Madsen Hestman

På hvilke måter er tortur og drap vikarierende for moralsyn i slasherfilmene? Og hvem er drapsmannen? | kun utdrag

Fra arkivet

Hvordan temme en homo – om fremstillingen av homofile menn i mainstreamfilm

Av Dag Johan Haugerud

Z #2 2007: Mens man tidligere bare så homser og lesber i filmer som handlet om homofili, inngår de nå som en naturlig del av det hollywoodske heterosamfunnet. Siden filmen står i et gjensidig avhengighetsforhold til markedet, har også markedets krav om forenkling rammet filmen. Spørsmålet er hvordan denne forenklingen har rammet den homofile mannen? Hvordan ser han ut i en redefinert, hetero-tilpasset utgave. Og hva er årsaken til at han har blitt som han har blitt?

Ugler i mosen (Ivo Caprino, 1959)

Av Per Haddal

Z #2 2014: Ivo Caprino (1920- 2001) skapte en pur barnefilm som er gått litt i glemmeboken, enda den er kommet på DVD. Og det var endatil en realfilm, altså uten de figurer som Caprino som mesterlig førte i sitt animasjonsunivers. Skjønt noen få slike innslag finnes i Ugler i mosen fra 1959. | kun utdrag