Norsk skrekkfilm og jakten på varemerket

hovedbilde Thale Foto: Euforia film

 

Har norsk skrekkfilm en egen identitet?

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 2016 Bestill nummeret



Relatert

Ærefrykt i skrekkfilm

Z #2 2024: Ærefrykt kan gi deg en wow-opplevelse, frysninger på ryggen og gåsehud på armen. Hva er det ved skrekkfilmen som fremkaller ærefrykt? | kun utdrag

Nasty girls i skrekkfilm

Z #2 2024: Hvordan kan en feministisk filmviter få glede av skrekkfilm? En reise inn i hva skrekkfilmen egentlig kan gi oss, og inn i hva vi ser og ikke ser i Prano Bailey-Bonds Censor. | kun utdrag

Ein moderne skrekkfilm frå 1997

Z #2 2024: Regissør Kiyoshi Kurosawa bruker skrekksjangeren til å utforske psykologiske og filosofiske spørsmål om menneskets natur i Cure (1997). | kun utdrag


Fra siste Z

Å kjenne det på kroppen – om popmusikk og kroppslig respons i film

Når musikken klaffer ekstra godt med en filmscene, kan vi praktisk talt kjenne det på kroppen. Men hvordan brukes popmusikk for å involvere oss seere rent kroppslig? | kun utdrag

Da popmusikk flyttet inn på lydsporet

Om bruken av popmusikk i 60- og 70-tallsfilmen, compilation-lydsporenes fremvekst, og hvilken rolle popmusikken spiller i den legendariske filmen Harold and Maude. | kun utdrag

David Bowie: Hooked to the Silver Screen

En rask odyssé gjennom Bowies filmkarriere – kunstneren som stadig skiftet form, men alltid forble seg selv. | kun utdrag


Fra arkivet

En historie med skitten smak

Z #1 1997: Den 7. september 1944 hadde Paramount, det største av de amerikanske studioene, premiere på en [...] | kun utdrag

Å fortelle virkeligheten – et forsvar for fiksjonselementer i dokumentarfilmen

Z #2 2010: Det gäller att synliggöra det man inte ser i vardagen. En avfilmad verklighet förblir osynlig. Ibland måste jag «arrangera» verkligheten för att den ska bli «verklig». - Stefan Jarl | kun utdrag

Å gripe virkeligheten – Norsk dokumentarfilm anno 2014

Z #3 2014: Dokumentarfilm handler om å gripe virkeligheten. Med bilder, ord og lyd fanger man inn deler av vår mangfoldige verden, og gjør disse delene forståelige. Slik at vi kan begripe dem, og slik at vi kan bli grepet; av stemmer, mennesker, historier og argumenter. | kun utdrag