Fire anekdoter om Flaherty – fire trekk ved dokumentarismen

1. Anekdote: om nytten av tobakksrøyking: Vinteren 1925 – 16 hadde Robert Flaherty overvintret på Belcher Islands nord i Hudson Bay for å drive geologisk kartlegging for et gruvefirma. Han var av firmaledelsen blitt utstyrt med et filmkamera, og da kartleggingen var ferdig ganske tidlig på vinteren, brukte han senvinteren og våren til å øve seg i å bruke filmkameraet. Motivene hentet han fra eskimoenes liv, og ved tilbakekomsten til sivilisasjonen hadde han med seg nærmere 17 timer med eksponert film. Noe av dette materialet redigerte han ned til en to timers «reisefilm». Da han skulle pakke ned negativet, fikk han slik sterk trang til en røyk. Røyk og nitratfilm går dårlig sammen: et halvt års filmarbeid eksploderte og Flaherty havnet på sykehuset med store brannskader. Og slik ble dokumentarfilmens første mesterverk født.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 2008 Bestill nummeret

Relatert

Fire anekdoter om Flaherty – Fire trekk ved dokumentarismen

Av Bjørn Sørenssen

Z #4 1985: Bjørn Sørenssen formulerer noen forsiktige anekdoter om dokumentarismens teori. | kun utdrag

Et skinn av virkelighet

Av Tonje Bjander

Z #4 1997: Det er en vanlig oppfatning at dokumentarfilmen må være mer autentisk enn fiksjonsfilmen, [...] | kun utdrag

Å fortelle virkeligheten – et forsvar for fiksjonselementer i dokumentarfilmen

Av Lars Ole Kristiansen

Z #2 2010: Det gäller att synliggöra det man inte ser i vardagen. En avfilmad verklighet förblir osynlig. Ibland måste jag «arrangera» verkligheten för att den ska bli «verklig». - Stefan Jarl | kun utdrag

Fra siste Z

Sulten etter å høre til

Av Anne Kyong Sook Øfsti

Om mat, minner, tilhørighet og sorg i den sørkoreanske filmen Little Forest. | kun utdrag

Markens grøde

Av Øyvor Dalan Vik

Lite trumfer følelsen av å ha funnet en skatt. Agnès Vardas Samlerne og jeg er en skatt i seg selv. | kun utdrag

Det handler ikke bare om å spise, men om convivenza – å leve sammen.

Av Kristin Gjerpe

Kristin Gjerpe i samtale med Astrid Nordang, Camilla Chams og Francesco Bentivegna. | kun utdrag

Fra arkivet

Michelangelo Antonionis betydningsfulle overflater

Av Thor Joachim Haga

Z #4 2020: I Michelangelo Antonionis filmer snakker rollefigurer og steder med hverandre. Når noen trer inn i et rom, vil rommet på sin side ikke bare reflektere deres sinnstilstand, men også skyte nytt innhold inn i vår opplevelse av dem. Regissørens fascinasjon for fremmedgjøring og identitetskrise er alltid dypt sementert i naturen og arkitekturen som omgir dem. | kun utdrag