Querelle de Brest: Fassbinder og pikkens poesi

Den vest-tyske filmregissør Rainer Werner Fassbinder døde som kjent i fjor sommer. Hans siste film ble Querelle, etter Jean Genets roman “Querelle de Brest”. Filmens produsent, Dieter Schidor, spilte en stor rolle for denne filmatiseringen, og har etter Fassbinders død, til ergrelse for noen, gått sterkt ut med markedsføringa av Querelle og Fassbinder-myten. Dette bl.a. med filmen Trollmannen fra Babylon som også inneholder et intervju med Fassbinder, tatt opp noen timer før han døde. Tor Fosse har truffet Schidor, men gikk akkurat glipp av den legendariske Jean Genet, under et opphold i Berlin. Han gir her noen inntrykk fra møtet og litt av bakgrunnen for filmen Querelle og mennesket Fassbinder.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 1983 Bestill nummeret

Relatert

Homo à la Hollywood

Z #2 1985: En omtale av Vito Russos bok: “The Celluloid Closet. Homosexuality in the Movies” [...] | kun utdrag

Hvordan temme en homo – om fremstillingen av homofile menn i mainstreamfilm

Z #2 2007: Mens man tidligere bare så homser og lesber i filmer som handlet om homofili, inngår de nå som en naturlig del av det hollywoodske heterosamfunnet. Siden filmen står i et gjensidig avhengighetsforhold til markedet, har også markedets krav om forenkling rammet filmen. Spørsmålet er hvordan denne forenklingen har rammet den homofile mannen? Hvordan ser han ut i en redefinert, hetero-tilpasset utgave. Og hva er årsaken til at han har blitt som han har blitt?

Å temme en homo – om fremstillingen av homofile menn i mainstreamfilm

Z #4 2008: av Dag Johan Haugerud
Mens man tidligere bare så homser og lesber i filmer som handlet om homofili, inngår de nå som en naturlig del av det hollywoodske heterosamfunnet. Siden filmen står i et gjensidig avhengighetsforhold til markedet, har også markedets krav om forenkling rammet filmen. Spørsmålet er hvordan denne forenklingen har rammet den homofile mannen? Hvordan ser han ut i en redefinert, hetero-tilpasset utgave. Og hva er årsaken til at han har blitt som han har blitt?


Fra siste Z

Kamikaze-cinema – et blikk på Nakashima Tetsuyas filmer og ny japansk popgenrefilm

Det siste tiårets japanske film er blitt en del av en felles tverrmedial popkultur. Selv om undergrunnsfilmen har snudd fokuset fra de relasjonsgranskende og samfunnskritiske dramaene filmkritikerne elsker, så viser den japanske popkulturelle filmgalskapen en vitalitet og en filmkultur som blomstrer. | kun utdrag

Anime – Japans hemmelige våpen

Japansk animasjon og tegneserier (manga) er tett tilknyttet japansk historie og kultur, inkludert politikk, familie, religion og kjønn, og for å kunne begynne å forstå hva som gjør japansk animasjon spesiell, er det derfor nødvendig med en viss kjennskap til og forståelse av Japans moderne historie og kultur. | kun utdrag

Fenomenet Takashi Miike

Mens du leser dette har sikkert Takashi Miike laget en ny film. Og mens jeg arbeidet med denne korte artikkelen lagde han helt sikkert en annen film. Takashi Miike er mer enn en av de mest kjente filmregissørene i Japan i dag. Han er et fenomen. | kun utdrag


Fra arkivet

Årets norske kortfilmer anmeldt

Z #3 2003: | kun utdrag

Lydia Lunch

Z #1 1999: Intet temanummer om aggressive kvinner er komplett uten et intervju med den som har skreket kraftigst opp alle i to tiår, Lydia Lunch. Kjell Runar Jenssen møtte multi-kunstneren Lunch i forbindelse med hennes «spoken word»- opptreden på Oslo-klubben Mars i høst.

Film som rituell handling: Chen Kaiges Den gule jord

Z #4 2006: Denne filmen innebar startskuddet på en ny bølge av kinesiske filmer mot slutten av forrige [...]