Querelle de Brest: Fassbinder og pikkens poesi

Den vest-tyske filmregissør Rainer Werner Fassbinder døde som kjent i fjor sommer. Hans siste film ble Querelle, etter Jean Genets roman «Querelle de Brest». Filmens produsent, Dieter Schidor, spilte en stor rolle for denne filmatiseringen, og har etter Fassbinders død, til ergrelse for noen, gått sterkt ut med markedsføringa av Querelle og Fassbinder-myten. Dette bl.a. med filmen Trollmannen fra Babylon som også inneholder et intervju med Fassbinder, tatt opp noen timer før han døde. Tor Fosse har truffet Schidor, men gikk akkurat glipp av den legendariske Jean Genet, under et opphold i Berlin. Han gir her noen inntrykk fra møtet og litt av bakgrunnen for filmen Querelle og mennesket Fassbinder.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 1983 Bestill nummeret

Relatert

Fassbinder: Opprør og melodrama

Av Marius Blomli, Aleksander Huser

Z #4 2019: Rainer Werner Fassbinders filmer diskuterte og refset sin samtid, men var ikke ment å være sosialrealistiske gjengivelser av virkeligheten. | kun utdrag

Mennesker er slemme, sa Fassbinder

Av Lars Ole Kristiansen

Z #4 2019: I 2019 har det for noen blitt politisk korrekt å avvikle statusen til kunstnere med dokumentert eller antatt forkastelig livsførsel. Selv de som for lengst er avgått ved døden møter nå medias domstoler. | kun utdrag

Å temme en homo – om fremstillingen av homofile menn i mainstreamfilm

Av Dag Johan Haugerud

Z #4 2008: av Dag Johan Haugerud
Mens man tidligere bare så homser og lesber i filmer som handlet om homofili, inngår de nå som en naturlig del av det hollywoodske heterosamfunnet. Siden filmen står i et gjensidig avhengighetsforhold til markedet, har også markedets krav om forenkling rammet filmen. Spørsmålet er hvordan denne forenklingen har rammet den homofile mannen? Hvordan ser han ut i en redefinert, hetero-tilpasset utgave. Og hva er årsaken til at han har blitt som han har blitt?

Fra siste Z

Z-enquete – kortfilmskapere om norsk film

Av Ingrid Rommetveit

Z har spurt kortfilmskaperne Anne Kjersti Bjørn, Eivind Landsvik, Jannicke Systad Jacobsen og Alexander Ophaug om norsk film og kortfilm, og refleksjoner rundt arbeidet med egne filmer.

Kjønn og motstand – Opptegnelser fra Iran

Av Laura Horak

Kortfilmfestivalens iranske program, med filmer som ikke kan vises offentlig i Iran, gav oss sterke historier med landets kvinner, transpersoner og ikke-binære i fokus. | kun utdrag