Hva har blitt borte? Den intensiverte fortellerstilen i moderne Hollywood-film
Hollywood-filmens historiske utvikling har ofte blitt framstilt som om det eksisterer et brudd mellom den klassiske Hollywood-filmen – som ble utviklet og hadde sin storhetstid mellom 1917 til 1960 – og en såkalt postklassiske Hollywood-filmstilen som har dominert fra og med 1960-tallet. I denne teksten vektlegger Bordwell kontinuiteten i Hollywood-filmens filmspråk og framhever dagens intensiverte fortellerstil som en videreføring av den klassisk fortellende filmstilen.
TweetRelatert
Det senromantiske symfoniorkesteret i Hollywood
Z #2 2003: Symfoniorkesteret har en særskilt plass i amerikansk filmmusikk. I et overveiende flertall av [...] | kun utdrag
Homo à la Hollywood
Z #2 1985: En omtale av Vito Russos bok: «The Celluloid Closet. Homosexuality in the Movies» [...] | kun utdrag
Intergalaktisk lapskaus – science fiction-filmen i Hollywood på 90-tallet
Z #4 1998: De bråker mye, men sier lite, de nye filmene fra Hollywoods verdensrom. Mens vi venter på de nye [...] | kun utdrag
Fra siste Z
Sulten etter å høre til
Om mat, minner, tilhørighet og sorg i den sørkoreanske filmen Little Forest. | kun utdrag
Markens grøde
Lite trumfer følelsen av å ha funnet en skatt. Agnès Vardas Samlerne og jeg er en skatt i seg selv. | kun utdrag
Det handler ikke bare om å spise, men om convivenza – å leve sammen.
Kristin Gjerpe i samtale med Astrid Nordang, Camilla Chams og Francesco Bentivegna. | kun utdrag
Fra arkivet
Talent, fingerferdighet og trening
Z #1 1993: Dukkefilmskaperen Ivo Caprino har stått for tidenes største norske filmsuksess, Flåklypa Grand [...] | kun utdrag
Nye ledere
Z #2 1984: Z presenterer fire kortintervjuer med de nye lederne i henholdsvis Norsk Films Studieavdeling, [...] | kun utdrag
