Talent, fingerferdighet og trening

Dukkefilmskaperen Ivo Caprino har stått for tidenes største norske filmsuksess, Flåklypa Grand Prix, samt en reke uforglemmelige kortfilmer. Likevel blir den beskjedne filmkunstneren ofte glemt når norsk filmhistorie oppsummeres. Caprino har valgt å beholde et skjær av mystikk rundt sin filmproduksjon og sine arbeidsmetoder. Etter dette åpenhjertige intervjuet fremstår han klarere, i filmhistoriens lys og som stadig aktiv filmskaper. Men hele «hemmeligheten» vil han ikke røpe.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 1993 Bestill nummeret



Relatert

Virkelighetens Reodor Felgen

Z #1 1993: Bjarne Sandemose er mannen som i alle år har stått for kulisser, rekvisitter, teknikk, [...] | kun utdrag

Teknikeren. Intervju med Bjarne Sandemose

Z #1 2009: Det er ikke godt å si hvor mange hjelpere George Lucas hadde da han laget pod-racerløpet i Star [...] | kun utdrag

Reisen til planeten Nazar

Z #3 1983: Det skjer ting med norsk film. Til og med kortfilmen ser ut til å gå lysere tider i møte, i [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Hva er cli-fi? Og hvorfor trenger vi det?

Fra The Day After Tomorrow til First Reformed – en introduksjon til klimafiksjon og hvordan genren har gått fra de store katastrofene til færre klisjeer. | kun utdrag

Slutten på verden slik vi kjenner den. Zombieapokalypsen på film

Zombiene er mer populære enn noensinne. Og de er overalt. | kun utdrag

Jakten på et verdig liv. Ken Loachs humanisme i vår tid

Apokalypsen kommer ikke alltid i form av jordas undergang. Den kan også komme i form av et enkeltmenneskes undergang i møte med umenneskelige livsforhold. | kun utdrag


Fra arkivet

John Boorman – mytenes modernist

Z #2 1999: I over 30 år har John Boorman utforsket forholdet mellom myter og moderne virkelighet i filmene [...] | kun utdrag

Film, barn, filminstituttet

Z #2 1995: Det norske filminstituttet har et spesielt ansvar for barn og unge og film, et ansvar som blir [...] | kun utdrag

Sex, hat og hevn. Gaspar Noes Irreversibel

Z #2 2016: Noen ganger er man sikrere på at man har sett noe grusomt enn på at man har sett noe viktig, selv om Irreversibel bærer alle kjennetegn på en moderne kunstnerisk begivenhet: Sjokk, ubehag og eksplisitt vold. | kun utdrag