Talent, fingerferdighet og trening

Dukkefilmskaperen Ivo Caprino har stått for tidenes største norske filmsuksess, Flåklypa Grand Prix, samt en reke uforglemmelige kortfilmer. Likevel blir den beskjedne filmkunstneren ofte glemt når norsk filmhistorie oppsummeres. Caprino har valgt å beholde et skjær av mystikk rundt sin filmproduksjon og sine arbeidsmetoder. Etter dette åpenhjertige intervjuet fremstår han klarere, i filmhistoriens lys og som stadig aktiv filmskaper. Men hele «hemmeligheten» vil han ikke røpe.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 1993 Bestill nummeret

Relatert

Virkelighetens Reodor Felgen

Av Jo Hjertaker Jürgens

Z #1 1993: Bjarne Sandemose er mannen som i alle år har stått for kulisser, rekvisitter, teknikk, [...] | kun utdrag

Teknikeren. Intervju med Bjarne Sandemose

Av Mikkel Sandemose

Z #1 2009: Det er ikke godt å si hvor mange hjelpere George Lucas hadde da han laget pod-racerløpet i Star [...] | kun utdrag

Reisen til planeten Nazar

Av Poul Sebbelov Butzow

Z #3 1983: Det skjer ting med norsk film. Til og med kortfilmen ser ut til å gå lysere tider i møte, i [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Sint, prinsippfast, men formmessig sprikende: Da den nye filmen kom til forbundsrepublikken

Av Jon Iversen

Unge tyske filmskapere på 60-tallet ville vekk fra konvensjoner og kommersielle krav. | kun utdrag

Den nye tyske filmen – Opprør og nyskapning 1962-1982

Av Gunnar Iversen

«Den gamle filmen er død. Vi tror på den nye.» Disse ordene avsluttet manifestet som 26 kortfilmskapere presenterte på kortfilmfestivalen i Oberhausen den 28. februar 1962. Den døde filmkulturen til fedrene og bestefedrene skulle erstattes med noe nytt. Gunnar Iversen gir i denne teksten en introduksjon til "den nye tyske filmen". | kun utdrag