Mannen som tok Amanda for harde livet

«For meg går ikkje hovudskilje i film mellom dokumentarfilm og spelefilm, men mellom realisme og eskapisme. I Hollywoodfilmen er det eskapismen som er hovuddrivkrafta, filmen skal bringe publikum bort frå den verkelege verda og inn i ei draumeverd. For meg er film eit medie til å undersøkje verda kring meg, og til å tolke og formidle det eg ser.»

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 1989 Bestill nummeret

Relatert

For harde livet: En anstendig film

Av Jon Iversen

Z #2 1989: For et par år siden fikk Sigve Endresen, som en av de første, produksjonsstøtte fra det nye [...] | kun utdrag

Den sårede mannen og drømmen – Refleksjoner over Sølve Skagens film «Brun Bitter»

Av Kalle Løchen

Z #4 1988: Sølve Skagens nye film Brun Bitter er en filmlek som utforsker mannsrollen. Med drømmen som ramme [...] | kun utdrag

Penga eller livet – en nordsjøtragedie

Av Øivind Hanche

Z #4 1989: Tristan de Vere Coles norske spillefilm Dykket spiller i større grad på indre enn på ytre [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Matrosdresser, idolkultur og tiåret som forsvant fra japansk filmhistorie

Av Lars Ole Kristiansen

Skjeve tenner, korte skjørt og lange kamerakjøringer: Hva var det som gjorde at åttitallets idolfilmer ble så epokegjørende, og hvorfor krysset de aldri Japans landegrenser? | kun utdrag