Mannen som tok Amanda for harde livet

«For meg går ikkje hovudskilje i film mellom dokumentarfilm og spelefilm, men mellom realisme og eskapisme. I Hollywoodfilmen er det eskapismen som er hovuddrivkrafta, filmen skal bringe publikum bort frå den verkelege verda og inn i ei draumeverd. For meg er film eit medie til å undersøkje verda kring meg, og til å tolke og formidle det eg ser.»

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 1989 Bestill nummeret

Relatert

For harde livet: En anstendig film

Av Jon Iversen

Z #2 1989: For et par år siden fikk Sigve Endresen, som en av de første, produksjonsstøtte fra det nye [...] | kun utdrag

Den sårede mannen og drømmen – Refleksjoner over Sølve Skagens film «Brun Bitter»

Av Kalle Løchen

Z #4 1988: Sølve Skagens nye film Brun Bitter er en filmlek som utforsker mannsrollen. Med drømmen som ramme [...] | kun utdrag

Penga eller livet – en nordsjøtragedie

Av Øivind Hanche

Z #4 1989: Tristan de Vere Coles norske spillefilm Dykket spiller i større grad på indre enn på ytre [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Z-enquete: Vold som virkemiddel

Av Ida Madsen Hestman

Hvilken funksjon har vold som virkemiddel og uttrykk på film? Vi spurte tre norske regissører: Mona J. Hoel, Kenneth Karlstad og Fredrik S. Hana | kun utdrag

Voldsromantikk, massemedia og mainstream

Av Einar Aarvig

På 90-tallet var grov medievold en del av den filmatiske hovedstrømmen og det offentlige ordskiftet. Hvordan reagerte de norske anmelderne på kroppskrenkelsene i Wild at Heart> og True Romance og hva kan vi lære av disse kritikkene i dag? | kun utdrag