Lyden: Den tredje dimensjon

Lyden er det siste ledd i kjeden før verket møter publikum. I verste fall kan det være det siste en regissør tenker på. I ren ubesluttsomhet kan vedkommende legge på en masse lyder som kun er kosmetiske forbedringer, og det ender med at alle filmens elementer forteller det samme på hver sin upresise måte. Hos nedenstående filmskapere og lyd-designere ligger lyden i iscenesettelsen, i bildene og i det konsekvente valg av estetikk.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 2004 Bestill nummeret



Relatert

Når lyden former verden

Z #1 2011: Det intime drama har fått en ærerik renessanse de senere årene i Hollywood med de prisbelønte praktverkene There Will Be Blood, No Country for Old Men og The Assassination of Jesse James by the Coward Robert Ford. Filmenes lydside er en avgjørende del av dette unike uttrykket, og Peter Albrechtsen har i den anledning snakket med filmenes lyddesignere om hvordan man ved hjelp av lyd kan forme verden, vekke sansene og gjøre psykopater sympatiske. | kun utdrag

Ioan Allen

Z #3 1989: Ioan Allen intervjuet av Bjørn Sverre Kristensen | kun utdrag

Bokanmeldelse: «Fra Akropolis til Hollywood»

Z #4 1988: Jon-Roar Bjørkvold er professor i musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo, og har stått sentralt [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Z-enquete: Fire kortfilmskapere om norsk film

Z har spurt kortfilmskaperne Aslak Danbolt, Ellen Ugelstad, Lilja Maria Ingolfsdottir og Mohamed Chakiri om synspunkter på norsk film og kortfilm, og om refleksjoner rundt arbeidet med egne filmer:

Samfunnets utsatte – internasjonal kort

Samfunnets utsatte er vår tids mangfold. I de internasjonale kortfilmene kan vi kjenne på den følelsesmessige urettferdigheten som rammer så mange mennesker som angripes av dem som besitter makten. | kun utdrag

Leken dans med bilder og musikk

Til tross for pandemien har artister og regissører ikke sluttet å leke med kombinasjonen bilder og musikk, og dans spiller en fremtredende rolle i årets musikkvideoer. | kun utdrag


Fra arkivet

Greta Garbo: Kjærlighetens ansikter

Z #3 1990: Greta Garbo er død. Hollywoodfilmens monarki fra tyve- og tredve-årene har sett undersåtter [...] | kun utdrag

Filmen og forbudet – fatale feilskjær i norsk filmsensurs historie

Z #1 1997: 1898: Det første tilfellet av filmsensur i Storbritannia inntreffer da britiske osteprodusenter [...] | kun utdrag

Bokomtale: Fleshpot – cinema’s sexual myth makers & taboo breakers

Z #4 2000: Headpress er et lite britisk undergrundsforlag som startet med utgivelsen av magasinet [...] | kun utdrag