Samfunnsmoral, filmmoral og grenseflytting mot et nytt årtusen

Filmen visualiserer individuelle og kollektive fantasier. Mens de levende bildene i starten av filmhistorien av borgerskapet ble sett som en trussel for samfunnet., går de mot slutten av dette århundret over til stadig mer å bli et friområde for de siste tabuområdene: Pedofili, nekrofili og incest. Trygve Panhoff diskuterer om vi ser et varsel på moralens forfall, eller tvert om et utrykk for større åpenhet rundt vanskelige spørsmål?

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 1999 Bestill nummeret

Relatert

Filmklubbene og sensuren

Av Jon Iversen

Z #1 1997: Driften av filmklubber har i storparten av den norske filmhistorien skjedd på tross av loven. Jon [...] | kun utdrag

Så sprenger han verden

Av Gunnar Iversen

To mistenkelige personer er en av Tancred Ibsens beste filmer, hevder artikkelforfatteren. Den ble [...] | kun utdrag

Makkverket, mesterverket og kulten: Spaghettiwesterns, kritikere og publikum i Norge

Av Olav Anders Øvrebø

Z #4 1992: Sergio Leones filmer For en neve dollars (1964), For et par dollar mer (1965) og Den gode, den onde [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Sint, prinsippfast, men formmessig sprikende: Da den nye filmen kom til forbundsrepublikken

Av Jon Iversen

Unge tyske filmskapere på 60-tallet ville vekk fra konvensjoner og kommersielle krav. | kun utdrag

Den nye tyske filmen – Opprør og nyskapning 1962-1982

Av Gunnar Iversen

«Den gamle filmen er død. Vi tror på den nye.» Disse ordene avsluttet manifestet som 26 kortfilmskapere presenterte på kortfilmfestivalen i Oberhausen den 28. februar 1962. Den døde filmkulturen til fedrene og bestefedrene skulle erstattes med noe nytt. Gunnar Iversen gir i denne teksten en introduksjon til "den nye tyske filmen". | kun utdrag