Av Trygve Panhoff

Samfunnsmoral, filmmoral og grenseflytting mot et nytt årtusen

Filmen visualiserer individuelle og kollektive fantasier. Mens de levende bildene i starten av filmhistorien av borgerskapet ble sett som en trussel for samfunnet., går de mot slutten av dette århundret over til stadig mer å bli et friområde for de siste tabuområdene: Pedofili, nekrofili og incest. Trygve Panhoff diskuterer om vi ser et varsel på moralens forfall, eller tvert om et utrykk for større åpenhet rundt vanskelige spørsmål?

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 1999 Bestill nummeret



Relatert

Filmklubbene og sensuren

Av Jon Iversen

Z #1 1997: Driften av filmklubber har i storparten av den norske filmhistorien skjedd på tross av loven. Jon [...] | kun utdrag

Så sprenger han verden

Av Gunnar Iversen

To mistenkelige personer er en av Tancred Ibsens beste filmer, hevder artikkelforfatteren. Den ble [...] | kun utdrag

Makkverket, mesterverket og kulten: Spaghettiwesterns, kritikere og publikum i Norge

Av Olav Anders Øvrebø

Z #4 1992: Sergio Leones filmer For en neve dollars (1964), For et par dollar mer (1965) og Den gode, den onde [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Z-enquete – fire kortfilmskapere om norsk film

Av Ingrid Rommetveit

Kortfilmskapere Rikke Gregersen, Bendik Kaltenborn, Johanna Pyykkö og Pjotr Sapegin om norsk film og kortfilm og refleksjoner rundt arbeidet med egne filmer:

Film er en empatimaskin, sier Amanda Kernell

Av Cato Fossum

Fem omfavnelser og en desperat bortføring i Amanda Kernells kortfilmer. | kun utdrag

Akkurat det vi trengte: Mer bling og fengende musikk

Av Atle Hunnes Isaksen

Årets musikkvideoprogram var sterkere enn fjorårets, med høyere underholdningsverdi og en spennende hybridfilm som viser en ny måte å tenke musikkvideo. | kun utdrag


Fra arkivet

Min barnekamp

Av Tonje Hardersen

Z #2 2014: De fleste som jobber med film kan stadfeste akkurat hvilken kinoopplevelse i barndommen som gjorde at de bestemte seg for å jobbe med film. Likevel er den største utfordringen for barnefilmens status at så få voksne ser ut til å bry seg. | kun utdrag

Medievold …mer ufarlig enn det meste

Av Jon Iversen

Z #2 1995: Dataspill er kult og de fleste unger bruker fantasivolden i vekst og utvikling. Dette er noen av [...] | kun utdrag

Kolstads euforiske De Palma-blikk

Av Dag Sødtholt

Z #4 2015: Norsk filmkritikks mest markante utøver Harald Kolstad var beryktet for sitt strenge og nedsablende blikk. Men samtidig var det få som kunne bli så begeistret over en film som ham. Brian De Palma var en filmskaper som trykket på alle de riktige kunstneriske knappene hos Kolstad. | kun utdrag