Samfunnsmoral, filmmoral og grenseflytting mot et nytt årtusen

Filmen visualiserer individuelle og kollektive fantasier. Mens de levende bildene i starten av filmhistorien av borgerskapet ble sett som en trussel for samfunnet., går de mot slutten av dette århundret over til stadig mer å bli et friområde for de siste tabuområdene: Pedofili, nekrofili og incest. Trygve Panhoff diskuterer om vi ser et varsel på moralens forfall, eller tvert om et utrykk for større åpenhet rundt vanskelige spørsmål?

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 1999 Bestill nummeret

Relatert

Filmklubbene og sensuren

Av Jon Iversen

Z #1 1997: Driften av filmklubber har i storparten av den norske filmhistorien skjedd på tross av loven. Jon [...] | kun utdrag

Så sprenger han verden

Av Gunnar Iversen

To mistenkelige personer er en av Tancred Ibsens beste filmer, hevder artikkelforfatteren. Den ble [...] | kun utdrag

Makkverket, mesterverket og kulten: Spaghettiwesterns, kritikere og publikum i Norge

Av Olav Anders Øvrebø

Z #4 1992: Sergio Leones filmer For en neve dollars (1964), For et par dollar mer (1965) og Den gode, den onde [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Folkemord på 90 minutter

Av Asbjørn Slettemark

Et frokostmøte i Berlin i 1942 gjorde Holocaust mulig å gjennomføre. Wannsee-konferansen fra 2022 følger grusomhetene minutt for minutt, og etablerer seg som en av tidenes krigsfilmer. | kun utdrag

Feldmann-saken

Av Simon Stranger

Det var i forbindelse med manuset til en podkast om Carl Fredriksens Transport, at jeg kom over Feldmann-saken; et dobbeltdrap fra krigen som er utgangspunktet for Bente Erichsens film | kun utdrag

Om visualiseringen av Holocaust: Mellom bildebevis og bildeforbud

Av Anne Gjelsvik

Den største forbrytelsen er en av de første norske filmene om Holocaust. Anne Gjelsvik ser nærmere på filmens forhold til fotografiet – og hvordan Holocaust-filmer veksler mellom hva vi må tåle å se – og når det er bedre å ikke vise.

Fra arkivet

Debutfilmen som definerte en hel filmkultur

Av Thor Joachim Haga

Z #1 2023: Knapt noen annen debutfilm har vært like betydningsfull som Satyajit Rays ikoniske Pather Panchali (1955) – filmen som satte indisk filmkultur på kartet, bortenfor Bollywood. | kun utdrag

CYRK – Filmbildet og innstillingen

Av Endre Eidsaa Larsen

Z #3 2014: I hvilken grad tematiserer man forskjellen på bildet og innstillingen i den norske filmkulturen? Med utgangspunkt i Jorunn Myklebust Syversens CYRK (2014), som ble vist under Den norske kortfilmfestivalen i Grimstad, reflekterer undertegnede over forskjellige holdninger til filmbildet og dets relasjon til den omliggende virkeligheten. | kun utdrag