Samfunnsmoral, filmmoral og grenseflytting mot et nytt årtusen

Filmen visualiserer individuelle og kollektive fantasier. Mens de levende bildene i starten av filmhistorien av borgerskapet ble sett som en trussel for samfunnet., går de mot slutten av dette århundret over til stadig mer å bli et friområde for de siste tabuområdene: Pedofili, nekrofili og incest. Trygve Panhoff diskuterer om vi ser et varsel på moralens forfall, eller tvert om et utrykk for større åpenhet rundt vanskelige spørsmål?

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 1999 Bestill nummeret

Relatert

Filmklubbene og sensuren

Av Jon Iversen

Z #1 1997: Driften av filmklubber har i storparten av den norske filmhistorien skjedd på tross av loven. Jon [...] | kun utdrag

Så sprenger han verden

Av Gunnar Iversen

To mistenkelige personer er en av Tancred Ibsens beste filmer, hevder artikkelforfatteren. Den ble [...] | kun utdrag

Makkverket, mesterverket og kulten: Spaghettiwesterns, kritikere og publikum i Norge

Av Olav Anders Øvrebø

Z #4 1992: Sergio Leones filmer For en neve dollars (1964), For et par dollar mer (1965) og Den gode, den onde [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Alfred Hitchcock og Bernard Herrmann: Mestere i spenning

Av Nanette Nielsen

Det er vanskelig å snakke om Alfred Hitchcock uten også å nevne hans partner-i-spenning, komponisten Bernard Herrmann. Gjennom ti år og åtte spillefilmer – fra The Trouble with Harry (1955) til Marnie (1964) – klarte denne dynamiske duoen å utfordre tilskueren på nye måter som skulle revolusjonere selve filmopplevelsen. | kun utdrag

Å se og høre landskaper: Ry Cooder møter Wim Wenders

Av Peter Larsen

Regissøren Wim Wenders og gitaristen Ry Cooder har bare samarbeidet om to spillefilmer. Den ene filmen skapte filmhistorie, den andre er stort sett glemt i dag. To filmer – og to diametralt forskjellige filmmusikalske løsninger. | kun utdrag