Haugesund 1985 – Notater fra filmfestivalen
Av forskjellige årsaker foregår handlingen i mange av årets Haugesund-filmer i en nær eller fjærn fortid. Noen av dem forholder seg til dette fenomenet, og til fiksjonsbegrepet, på en interessant måte. Her blir noen av dem presentert og kommentert i form av notater fra filmfestivalen.
TweetRelatert
Ut av det grå: Filmfestivalen i Berlin
Z #2 1983: Den 33. internasjonale filmfestivalen i Berlin, som gikk av stabelen de to siste ukene i februar, [...] | kun utdrag
Filmfestivalen i Deauville: amerikansk og uavhengig
Z #1 1990: Uavhengighet. Selve ordet har en umiskjennelig gjenklang av amerikanske frihetsidealer. Men i USA [...] | kun utdrag
Haugesund filmfestival – nede for telling?
Blogg: Tidligere i år var det flere som mente at kortfilmfestivalen i Grimstad hadde utspilt sin rolle. Jeg følte meg kallet til å protestere. Nå er det filmfestivalen i Haugesund som får gjennomgå. Nedlagt innen 3 år, mener noen.
Fra siste Z
Alfred Hitchcock og Bernard Herrmann: Mestere i spenning
Det er vanskelig å snakke om Alfred Hitchcock uten også å nevne hans partner-i-spenning, komponisten Bernard Herrmann. Gjennom ti år og åtte spillefilmer – fra The Trouble with Harry (1955) til Marnie (1964) – klarte denne dynamiske duoen å utfordre tilskueren på nye måter som skulle revolusjonere selve filmopplevelsen. | kun utdrag
Å se og høre landskaper: Ry Cooder møter Wim Wenders
Regissøren Wim Wenders og gitaristen Ry Cooder har bare samarbeidet om to spillefilmer. Den ene filmen skapte filmhistorie, den andre er stort sett glemt i dag. To filmer – og to diametralt forskjellige filmmusikalske løsninger. | kun utdrag
En øredøvende pause
Om komponist/regissør-samarbeidet mellom Gunnar Sønstevold og arne Skouen | kun utdrag
Fra arkivet
Hinsides meningens tyranni – om Peter Greenaways filmer
Z #3 1984: Norsk Filmklubbforbund har denne høsten den særegne engelske spillefilmen Tegnerens Kontrakt som [...] | kun utdrag
Fordi jeg elsker film
Z #2 2016: «En god anmeldelse åpner filmverket for den som leser. Den forholder seg til tradisjonen verket er en del av. Den går inn og undersøker verkets premisser, dets sjanger og tema, og ser kritisk på hva som er godt og hva som ikke fungerer. Og den forteller oss om – eller hvordan – vi kan bruke det verket formidler, om det er bra eller dårlig, og på hvilken måte det handler om våre liv i dag.» Nicolai Scherfig | kun utdrag
En ekspresjonistisk idéfilm – Om Arne Skouens ‘Det brenner i natt!’
Z #3 1991: Det ulykkelige og ensomme mennesket. Den seksuelle avvikeren som blir en fare for sine omgivelser. [...] | kun utdrag
