Dager i lys og mørke

Fernano Solanas, Wim Wenders, Masaki Kobayashi, Chris Marker, Alexander Kluge, Jean-Luc Godard, Agnes Varda. Regissørnavn som filminteresserte vil nikke gjenkjennende til. Regissører som det store publikum altfor ofte vender ryggen til når norske filmimportører en sjelden gang gir dem muligheten til det. Zs medarbeider vendte ikke ryggen til under sitt besøk i Göteborg, der et skandinavisk publikum hver vinter gjennom en hektisk festivaluke får sjansen til å fornye bekjentskapet med filmkunstens foregangsmenn og -kvinner.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 1986 Bestill nummeret



Relatert

Göteborg – Mellom Tromsø og Berlin

Z #2 1994: Zs Göteborg-rapportør er bare måtelig fornøyd med dette årets filmfestival. En festival som [...] | kun utdrag

Filmfestival: Gøteborg

Z #2 1984: Det spesielle med filmfestivalen i Göteborg er filmutvalget. Det er ingen salgsfestival, men en [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Z-enquete: Vold som virkemiddel

Hvilken funksjon har vold som virkemiddel og uttrykk på film? Vi spurte tre norske regissører: Mona J. Hoel, Kenneth Karlstad og Fredrik S. Hana | kun utdrag

Voldsromantikk, massemedia og mainstream

På 90-tallet var grov medievold en del av den filmatiske hovedstrømmen og det offentlige ordskiftet. Hvordan reagerte de norske anmelderne på kroppskrenkelsene i Wild at Heart> og True Romance og hva kan vi lære av disse kritikkene i dag? | kun utdrag

Vold som straff i slashere: Toxic masculinity, kristenmoralisme og æresdrap

På hvilke måter er tortur og drap vikarierende for moralsyn i slasherfilmene? Og hvem er drapsmannen? | kun utdrag


Fra arkivet

Årets norske kortfilmer anmeldt

Z #3 2006: Også dette året anmelder Z alle filmene i det norske kortfilmprogrammet i Grimstad.

Fra pionertid til samlet fond

Z #1 2001: 1. juli ble Norsk Filmfond etablert med oppgaver og midler som tidligere lå i Audiovisuelt [...] | kun utdrag

Julie Andersen forever – (Hold om mig, Kaspar Munk, 2010)

Z #2 2014: Den nordiske ungdomsfilmen er et felt svært rikt på talent. Likevel føler jeg det er noe helt spesielt med de to filmene den danske regissøren Kaspar Munk har laget med den formidable Julie Andersen. Ansiktet hennes utstråler den perfekte blanding av sårbarhet og styrke, og hun spiller med en kontroll og sans for ørsmå nyanser som virker ganske utrolig for en tenåring. | kun utdrag