Julie Andersen forever – (Hold om mig, Kaspar Munk, 2010)
Den nordiske ungdomsfilmen er et felt svært rikt på talent. Likevel føler jeg det er noe helt spesielt med de to filmene den danske regissøren Kaspar Munk har laget med den formidable Julie Andersen. Ansiktet hennes utstråler den perfekte blanding av sårbarhet og styrke, og hun spiller med en kontroll og sans for ørsmå nyanser som virker ganske utrolig for en tenåring.
TweetRelatert

Lars von Trier: Danske med gal image
Z #4 1991: Med Europa, som hadde verdenspremiere i Cannes og har gått på norske kinoer i høst, har den [...] | kun utdrag

Den grimme ælling – Intervju med Lars von Trier
Z #4 1984: Andungen var ingen and, men en svane. Vakrere enn sine brødre og søstre, men stygg som barn. [...]

Omkring skyggen av Emma
Z #4 1988: Artikkelforfatteren utroper Søren Krogh-Jacobsens film Skyggen av Emma til årets beste og et [...] | kun utdrag
Fra siste Z

Matrosdresser, idolkultur og tiåret som forsvant fra japansk filmhistorie
Skjeve tenner, korte skjørt og lange kamerakjøringer: Hva var det som gjorde at åttitallets idolfilmer ble så epokegjørende, og hvorfor krysset de aldri Japans landegrenser? | kun utdrag

Et annet kaos: Shinji Somais Typhoon Club – Taifu kurabu
Naturkrefter og mørkt begjær danner den pulserende kjernen i Shinji Sōmais kultklassikere fra 1980-tallet. | kun utdrag
Fra arkivet

Noe sanseutvidende
Z #4 2023: Film henvender seg til publikums sanseapparat på en mer avansert og omsluttende måte enn noe annet kunstuttrykk. På sitt mest intense kan en kinoopplevelse gjøre at tilskueren får følelsen av å smelte sammen med bildene på lerretet og lydene fra høytalerne og bli i ett med filmen på en sanseutvidende, overskridende måte.

Kortfilm: Filmskole eller selvstendig uttrykk?
Z #1 1986: Filmfotograf Eric Arguillère diskuterer kortfilm og filmkunst. | kun utdrag

Men tankene mine får du aldri – ekteskapskrise i thrillere
Z #2 2015: Kan vi selv styre hva vi til enhver tid begjærer? Den tilsynelatende hverdagsligheten ved et ekteskap kan plutselig bråsnu og sette oss i fare. Er det derfor thrillere som leker med parforhold pirrer noe i oss? | kun utdrag