Andrej, Maya, Chris… og alle de andre – en festivalkommentar

Den 10. norske kortfimfestivalen er over, som vanlig brakt vel i havn av den etter hvert temmelig erfarne festivalledelsen og et stort sett usynlig apparat av teknikere og administratører. Den norske kortfilmfestivalen er blitt en voksen, spennende og viktig festival. Oppbudet av norsk film er stort, de utenlandske gjestene er sentrale og interessante bekjentskaper, og de godt planlagte tilbakeblikkene på tidligere tiders filmer bekrefter at det er mulig å skape varige kvaliteter innenfor dette flyktige, flimrende mediet.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 1988 Bestill nummeret

Tweet