Av Trond OlSvendsen

Andrej, Maya, Chris… og alle de andre – en festivalkommentar

Den 10. norske kortfimfestivalen er over, som vanlig brakt vel i havn av den etter hvert temmelig erfarne festivalledelsen og et stort sett usynlig apparat av teknikere og administratører. Den norske kortfilmfestivalen er blitt en voksen, spennende og viktig festival. Oppbudet av norsk film er stort, de utenlandske gjestene er sentrale og interessante bekjentskaper, og de godt planlagte tilbakeblikkene på tidligere tiders filmer bekrefter at det er mulig å skape varige kvaliteter innenfor dette flyktige, flimrende mediet.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 1988 Bestill nummeret

Relatert

Øyeblikkets estetikk

Av Gunnar Iversen

Z #3 2003: Dokumentarfilmprogrammet ved årets kortfilmfestival viste at norsk dokumentarfilm på sitt beste [...] | kun utdrag

Årets norske kortfilmer

Av Atle H. Boysen, Ingrid K. Dokka, Fredrik Eriksen, Øivind Hanche, Gunnar Iversen, Jon Iversen, Jo Hjertaker Jürgens, Ingrid Rommetveit og Pauline Aasarød

Z #3 1995: Hovedprogrammet til Grimstadfestivalen inneholdt i år 73 filmer, hvorav én ikke ble vist og én [...] | kun utdrag

Festivaldokument – Norsk dokumentarfilm i Grimstad

Av Jon Iversen

Z #3 1993: Et tjuetalls filmer i det norske programmet ved årets kortfilmfestival hadde merkelappen [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Musikkvideo: Et knippe til glede og forargelse

Av Kyrre Tromm Lindvig

Zs gjesteredaktør presenterer et utvalg av egne favoritter på musikkvideofronten, som en smakebit [...] | kun utdrag

Visual Kei – med anime som inngangsport til rampelyset

Av Sandra Mileo

«Visual Kei» – de  japanske bandene med stort hår og overdreven sminke og kostymer [...] | kun utdrag

Musikkvideoer smidd av stål

Av Robin Syversen

Heavyrocken har siden sin fremvekst vært preget av et sterkt visuelt uttrykk. Uredd, nonkomform og [...] | kun utdrag


Fra arkivet

David Lynch og tv-seriene. Martyr med såpe i blikket

Av Even Onsager

Z #1 2007: David Lynch følte seg som skapt for fjernsyn. I hvert fall i omtrent ti år. Denne artikkelen handler om Lynchs triumfer og problemer med fjernsynsseriene Twin Peaks og den uproduserte Mulholland dr., og om hvordan han vendte fjernsynet ryggen for godt.

Debutantenes Cannes – og litt til

Av Tor Fosse

Z #3 1993: Det er en stund siden mai, men Zs Cannes-rapportør har igjen tatt for seg festivalens underskog av [...] | kun utdrag

Med ørkenvind i seilene

Av Geir Friestad

Z #3 2002: Utenfor Japans landegrenser er ikke Studio Ghibli et navn som foreløpig vekker særlig stor gjenkjennelse. Tegnefilmstudioet, som har eksistert siden 1985, er likevel hjem for verdens kanskje ypperste utøvere av denne særegne kunstarten.