Av Jon Iversen

Terence Davies: «Man kan ikke forklare magi, kan man vel?»

Den britiske filmregissøren Terence Davies har vunnet et utall priser verden rundt for sin film Distant Voices – Still Lives. En av de siste var «Amanda» for beste utenlandske kinofilm i Norge i året som gikk. Terence Davies kom til Haugesund for å motta prisen og Z snakket med den beskjedne britiske billedpoeten om hans egne og andres filmer, filmstil, filmskole, filmens magi, fotball, cricket og mye mer.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 1990 Bestill nummeret



Relatert

Distant Voices, Still Lives: Et levende familiealbum

Av Ingrid Dokka

Z #1 1990: Distant Voices, Still Lives er egentlig to filmer sydd sammen til en. Terence Davies har med denne [...] | kun utdrag

Aardman animations – fra en fortegnet virkelighet

Av Jo Hjertaker Jürgens

Z #4 1994: Nest etter Walt Disney Pictures, har britiske Aardman Animations vært det viktigste [...] | kun utdrag

Derek Jarman – Perspektiver på «no-budget» filmproduksjon

Av Pauline Aasarød

Z #4 1993: Siden han lanserte sin første spillefilm Sebastiane i 1976 har Derek Jarman vært kjent som en av [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Sulten etter å høre til

Av Anne Kyong Sook Øfsti

Om mat, minner, tilhørighet og sorg i den sørkoreanske filmen Little Forest. | kun utdrag

Markens grøde

Av Øyvor Dalan Vik

Lite trumfer følelsen av å ha funnet en skatt. Agnès Vardas Samlerne og jeg er en skatt i seg selv. | kun utdrag

Det handler ikke bare om å spise, men om convivenza – å leve sammen.

Av Kristin Gjerpe

Kristin Gjerpe i samtale med Astrid Nordang, Camilla Chams og Francesco Bentivegna. | kun utdrag


Fra arkivet

Film og virkelighet

Av Ingrid Rommetveit

Z #4 1990: Film er en del av vår erfaringsverden og en del av vårt minne, fastslår artikkelforfatteren. Dermed må vi forholde oss til film, fiksjon eller dokumentar, som en del av virkeligheten. Vår opplevelse av virkeligheten er alltid farget av tidligere erfaringer. Slik vil også den erfaring tilskueren bringer med seg til en film være avgjørende for hvordan hun oppfatter filmen. Kanskje kan disse synspunktene føre debatten om filmens påstått farlige virkninger inn i et nytt og mer konstruktivt spor? | kun utdrag

Den siste jenta og det fryktelige stedet – norsk slasherfilm

Av Christer Bakke Andresen

Z #1 2016: Fra 2003 har Norge fått sin egen grøssersjanger på kino. En av de viktigste undersjangrene i denne bølgen er en vi kjenner godt fra amerikansk skrekkfilm: Slasherfilmen. | kun utdrag

Sjølvsikker og sjølvironisk Sabu

Av Guri Kulås

Z #4 1998: Hiroyuki Tanaka med kunstnarnamnet Sabu er det nye filmtalentet frå Japan. I sumar gjesta han Den [...] | kun utdrag