Derek Jarman – Perspektiver på «no-budget» filmproduksjon

Siden han lanserte sin første spillefilm Sebastiane i 1976 har Derek Jarman vært kjent som en av Englands mest originale og kontroversielle filmskapere. Han har regissert elleve spillefilmer og en mengde kortfilmer, men ingen av disse har vært i kommersiell distribusjon i Norge. I høst har imidlertid filmklubbmedlemmer kunnet glede seg over Wittgenstein og Edward II som har vært i korttidsdistribusjon fra Norsk Filmklubbforbund.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 1993 Bestill nummeret



Relatert

Lindsay Andersons dokumentarfilmer

Z #3 1995: Blant visningene av utenlandsk film i år hadde kortfilmfestivalen i Grimstad også en serie med et [...] | kun utdrag

Aardman animations – fra en fortegnet virkelighet

Z #4 1994: Nest etter Walt Disney Pictures, har britiske Aardman Animations vært det viktigste [...] | kun utdrag

«The metaphor is more important than the message»

Z #2 1985: Peter Greenaway er en særpreget film- og billedkunstner. Sitt internasjonale gjennombrudd som [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Rockumentar: Musikk, filmstil og identitetspolitikk

En introduksjon til rockumentaren og dens historie. | kun utdrag

Fra punk til a-ha

Filmregissør og -produsent Thomas Robsahm hadde en drøm om å bli musiker og med pønk'en kom mulighetene. Med TV-serien Punx betalte Robsahm sin gjeld til pønken. Neste prosjekt blir en dokumentar om Aha, tidenes største norske pop-suksess.

Sumé, Grønland og den sosialhistoriske rockumentaren

Rockumentaren kan være noe mer enn bare en film om rock. Det kan også være et redskap til politisk forandring. | kun utdrag


Fra arkivet

20 grunner til å se på Romania

Z #4 2016: Hvordan er det mulig at et tidligere diktatur på Balkan som nordmenn flest forbinder med tigging, har laget påfallende mange av de beste og mest interessante filmene i Europa etter årtusenskiftet? | kun utdrag

I et speil, under et glasstak – Speilmotivet i Candyman

Z #1 2016: Skrekkfilmen har alltid vært fruktbar mark for politiske budskap. I Bernard Rose’ skrekkfilm Candyman (1992) er det politiske innholdet høyst intendert.

Nye ledere

Z #2 1984: Z presenterer fire kortintervjuer med de nye lederne i henholdsvis Norsk Films Studieavdeling, [...] | kun utdrag