Distant Voices, Still Lives: Et levende familiealbum

Distant Voices, Still Lives er egentlig to filmer sydd sammen til en. Terence Davies har med denne lille fortellingen laget et nærmest biografisk dokument fra sin egen barndom og oppvekst i Liverpools fattige, katolske arbeiderstrøk. Vi møter familien som ikke har noe etternavn, de heter bare mor, far, Tony, Eileen og Maisie. Det er disse menneskenes forhold til hverandre vi blir vitne til i en og en halv sårbar time. Handlingen veksler mellom barndomserindringer og voksenliv i et miljø hvor disse menneskene på grunn av sin arbeiderklassetilhørighet er dømt til å fortsette å leve. Tidsrammen er 1940 og -50 årene.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 1990 Bestill nummeret



Relatert

Terence Davies: «Man kan ikke forklare magi, kan man vel?»

Z #4 1990: Den britiske filmregissøren Terence Davies har vunnet et utall priser verden rundt for sin film [...] | kun utdrag

Aardman animations – fra en fortegnet virkelighet

Z #4 1994: Nest etter Walt Disney Pictures, har britiske Aardman Animations vært det viktigste [...] | kun utdrag

Derek Jarman – Perspektiver på «no-budget» filmproduksjon

Z #4 1993: Siden han lanserte sin første spillefilm Sebastiane i 1976 har Derek Jarman vært kjent som en av [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Z-enquete. Tre kortfilmskapere om norsk film

Z har spurt kortfilmskaperne Odd Magnus Grimeland, Fanny Ovesen og Kaveh Tehrani om synspunkter på norsk film og kortfilm, og om refleksjoner rundt arbeidet med egne filmer.

Jakten på kortfilm-gullet

Utvalgte favoritter fra de 29 titlene i årets internasjonale kortfilmprogram. | kun utdrag

Anmeldt: Norsk kort 2019

Alle kortfilmene fra kortfilmprogrammet i Grimstad anmeldt. De fleste omtalene er basert på bare en gangs gjennomsyn av filmen på visningen under Kortfilmfestivalen. | kun utdrag


Fra arkivet

Animatørene er publikums yndlinger

Z #1 1985: Inni Karine Melbye intervjuet av Jon Iversen | kun utdrag

Grovkornede skjebner

Z #2 2010: Den nye argentinske filmens tematikk og minimalistiske estetikk ble født ut av nødvendighet i en fortvilet økonomisk situasjon. At den skulle få så stor gjennomslagskraft hadde ingen trodd.

Espen Hansen: Med Bowie og Goebbels som forbilder

Z #1 1988: Espen Hansen intervjues av Kalle Løchen | kun utdrag