Distant Voices, Still Lives: Et levende familiealbum

Distant Voices, Still Lives er egentlig to filmer sydd sammen til en. Terence Davies har med denne lille fortellingen laget et nærmest biografisk dokument fra sin egen barndom og oppvekst i Liverpools fattige, katolske arbeiderstrøk. Vi møter familien som ikke har noe etternavn, de heter bare mor, far, Tony, Eileen og Maisie. Det er disse menneskenes forhold til hverandre vi blir vitne til i en og en halv sårbar time. Handlingen veksler mellom barndomserindringer og voksenliv i et miljø hvor disse menneskene på grunn av sin arbeiderklassetilhørighet er dømt til å fortsette å leve. Tidsrammen er 1940 og -50 årene.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 1990 Bestill nummeret

Relatert

Terence Davies: «Man kan ikke forklare magi, kan man vel?»

Av Jon Iversen

Z #4 1990: Den britiske filmregissøren Terence Davies har vunnet et utall priser verden rundt for sin film [...] | kun utdrag

Aardman animations – fra en fortegnet virkelighet

Av Jo Hjertaker Jürgens

Z #4 1994: Nest etter Walt Disney Pictures, har britiske Aardman Animations vært det viktigste [...] | kun utdrag

Derek Jarman – Perspektiver på «no-budget» filmproduksjon

Av Pauline Aasarød

Z #4 1993: Siden han lanserte sin første spillefilm Sebastiane i 1976 har Derek Jarman vært kjent som en av [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Z-enquete – kortfilmskapere om norsk film

Av Ingrid Rommetveit

Z har spurt kortfilmskaperne Anne Kjersti Bjørn, Eivind Landsvik, Jannicke Systad Jacobsen og Alexander Ophaug om norsk film og kortfilm, og refleksjoner rundt arbeidet med egne filmer.

Kjønn og motstand – Opptegnelser fra Iran

Av Laura Horak

Kortfilmfestivalens iranske program, med filmer som ikke kan vises offentlig i Iran, gav oss sterke historier med landets kvinner, transpersoner og ikke-binære i fokus. | kun utdrag