Swingin’ London

I november ble den 26. London Film Festival avholdt, denne gangen nesten tre uker til ende. Heldigvis er ikke publisitet og kvalitet proporsjonale faktorer, for sammenlignet med festivalen i Cannes, har LFF gått temmelig upåaktet hen i norsk presse, mens den kvalitetsmessig er fullt på høyde med andre festivaler. Forklaringen på dette er at LFFpå mange måter manglet den nyhetsmessige interesse som gjør Cannes til en årlig begivenhet i film- og presse-kretser. Ei heller er dette stedet der berømtheter drar for å bli sett, eller der europeiske distributører slåss om å reise hjem med publikumssuksesser under armen. Tvert imot, LFF blir av arrangørene – som er National Filmtheater og det britiske filminstitutt – betegnet som «festivalenes festival». Tanken bak festivalen er å bringe lite distribusjonsvennlig film fra andre festivaler til England, og den er i første rekke ment å være en publikumsfestival der spekulativ markedsføring og kommersielt publiumsfrieri viker plassen for seriøsitet, kvalitet og originalitet.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 1983 Bestill nummeret



Relatert

Mord og vannvidd i London

Z #1 1994: Hele sju av filmene som ble presentert under fjorårets London Film Festival i november handlet om [...] | kun utdrag

INNTRYKK FRA LONDON FILM FESTIVAL 2015

Blogg: Z har vært på filmfestival i London og valgt blant kremen av filmer i det gedigne og varierte filmprogrammet. Her følger våre inntrykk fra festivalens første dager.

Göteborg – Mellom Tromsø og Berlin

Z #2 1994: Zs Göteborg-rapportør er bare måtelig fornøyd med dette årets filmfestival. En festival som [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Folkemord på 90 minutter

Et frokostmøte i Berlin i 1942 gjorde Holocaust mulig å gjennomføre. Wannsee-konferansen fra 2022 følger grusomhetene minutt for minutt, og etablerer seg som en av tidenes krigsfilmer. | kun utdrag

Feldmann-saken

Det var i forbindelse med manuset til en podkast om Carl Fredriksens Transport, at jeg kom over Feldmann-saken; et dobbeltdrap fra krigen som er utgangspunktet for Bente Erichsens film | kun utdrag

Om visualiseringen av Holocaust: Mellom bildebevis og bildeforbud

Den største forbrytelsen er en av de første norske filmene om Holocaust. Anne Gjelsvik ser nærmere på filmens forhold til fotografiet – og hvordan Holocaust-filmer veksler mellom hva vi må tåle å se – og når det er bedre å ikke vise.


Fra arkivet

To meninger om norsk film: Bredo Greve og Svein Hovde

Z #2 1983: Norsk Filmforbund organiserer flesteparten av de som arbeider aktivt med film i Norge i dag. [...] | kun utdrag

Omkring et bilde – Filmen inn i 80-åra

Z #1 1984: Det har foregått en utvikling av formspråket i nyere amerikansk film. Filmisk struktur blir i [...] | kun utdrag

Reiser i bilder og lyd – norsk musikkvideo 2015

Z #3 2015: Refleksjoner rundt årets musikkvideoprogram i Grimstad. | kun utdrag