Swingin’ London

I november ble den 26. London Film Festival avholdt, denne gangen nesten tre uker til ende. Heldigvis er ikke publisitet og kvalitet proporsjonale faktorer, for sammenlignet med festivalen i Cannes, har LFF gått temmelig upåaktet hen i norsk presse, mens den kvalitetsmessig er fullt på høyde med andre festivaler. Forklaringen på dette er at LFFpå mange måter manglet den nyhetsmessige interesse som gjør Cannes til en årlig begivenhet i film- og presse-kretser. Ei heller er dette stedet der berømtheter drar for å bli sett, eller der europeiske distributører slåss om å reise hjem med publikumssuksesser under armen. Tvert imot, LFF blir av arrangørene – som er National Filmtheater og det britiske filminstitutt – betegnet som «festivalenes festival». Tanken bak festivalen er å bringe lite distribusjonsvennlig film fra andre festivaler til England, og den er i første rekke ment å være en publikumsfestival der spekulativ markedsføring og kommersielt publiumsfrieri viker plassen for seriøsitet, kvalitet og originalitet.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 1983 Bestill nummeret



Relatert

Mord og vannvidd i London

Z #1 1994: Hele sju av filmene som ble presentert under fjorårets London Film Festival i november handlet om [...] | kun utdrag

INNTRYKK FRA LONDON FILM FESTIVAL 2015

Blogg: Z har vært på filmfestival i London og valgt blant kremen av filmer i det gedigne og varierte filmprogrammet. Her følger våre inntrykk fra festivalens første dager.

Göteborg – Mellom Tromsø og Berlin

Z #2 1994: Zs Göteborg-rapportør er bare måtelig fornøyd med dette årets filmfestival. En festival som [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Popcorn a la Riefenstahl

Gjør ørner, flammer, makt, heroisme og personkultus Gladiator til en uspiselig film? | kun utdrag

Vi må snakke om Klanen

Hva er det som fascinerer med The Birth of a Nation og som gjør den til en av filmhistoriens viktigste filmer? Og hvordan er den fortsatt høyaktuell i dag i et svært splittet og høypolitisk amerikansk landskap? | kun utdrag

Kropp og monumentalitet

Filmane til Leni Riefenstahl er både problematiske og arkaiske, men likevel ufråvikelege referansepunkt i vår eiga tid | kun utdrag


Fra arkivet

Samfunnsmoral, filmmoral og grenseflytting mot et nytt årtusen

Z #2 1999: Filmen visualiserer individuelle og kollektive fantasier. Mens de levende bildene i starten av [...] | kun utdrag

Norsk film sett utenfra

Z #4 2010: Z har bedt to europeiske festivalledere, en redaktør og forfatter samt sjefen for Lincoln Centers filmseksjone i New York om å velge sine favoritter fra den norske filmhistorien. | kun utdrag

Limbo

Z #4 2010: Limbo er en tilstand og en dans hvor man lett går på ryggen, bokstavelig talt. Maria Sødahls Limbo gav oss derimot høstens mest talentfulle spillefilmdebut.