Swingin’ London

I november ble den 26. London Film Festival avholdt, denne gangen nesten tre uker til ende. Heldigvis er ikke publisitet og kvalitet proporsjonale faktorer, for sammenlignet med festivalen i Cannes, har LFF gått temmelig upåaktet hen i norsk presse, mens den kvalitetsmessig er fullt på høyde med andre festivaler. Forklaringen på dette er at LFFpå mange måter manglet den nyhetsmessige interesse som gjør Cannes til en årlig begivenhet i film- og presse-kretser. Ei heller er dette stedet der berømtheter drar for å bli sett, eller der europeiske distributører slåss om å reise hjem med publikumssuksesser under armen. Tvert imot, LFF blir av arrangørene – som er National Filmtheater og det britiske filminstitutt – betegnet som «festivalenes festival». Tanken bak festivalen er å bringe lite distribusjonsvennlig film fra andre festivaler til England, og den er i første rekke ment å være en publikumsfestival der spekulativ markedsføring og kommersielt publiumsfrieri viker plassen for seriøsitet, kvalitet og originalitet.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 1983 Bestill nummeret



Relatert

Mord og vannvidd i London

Z #1 1994: Hele sju av filmene som ble presentert under fjorårets London Film Festival i november handlet om [...] | kun utdrag

INNTRYKK FRA LONDON FILM FESTIVAL 2015

Blogg: Z har vært på filmfestival i London og valgt blant kremen av filmer i det gedigne og varierte filmprogrammet. Her følger våre inntrykk fra festivalens første dager.

Göteborg – Mellom Tromsø og Berlin

Z #2 1994: Zs Göteborg-rapportør er bare måtelig fornøyd med dette årets filmfestival. En festival som [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Sint, prinsippfast, men formmessig sprikende: Da den nye filmen kom til forbundsrepublikken

Unge tyske filmskapere på 60-tallet ville vekk fra konvensjoner og kommersielle krav. | kun utdrag

Den nye tyske filmen – Opprør og nyskapning 1962-1982

«Den gamle filmen er død. Vi tror på den nye.» Disse ordene avsluttet manifestet som 26 kortfilmskapere presenterte på kortfilmfestivalen i Oberhausen den 28. februar 1962. Den døde filmkulturen til fedrene og bestefedrene skulle erstattes med noe nytt. Gunnar Iversen gir i denne teksten en introduksjon til "den nye tyske filmen". | kun utdrag

Fra politisk pamflett til klassiker

Katharina Blums tapte ære fra 1975 er en film som treffer som en knyttneve i magen. | kun utdrag


Fra arkivet

Militært pølsevev på film

Z #4 1999: En faglig analyse. | kun utdrag

En audiovisuell kjærlighetsaffære – norsk musikkvideo 2017

Z #3 2017: Heldigvis finnes det musikkvideoer som har ambisjoner om å være mer enn bare sjelløs promotering av et band eller en artist, og det er blant disse videoene Kortfilmfestivalen gjør sitt utvalg. | kun utdrag

De Palma-glimt V

Z #4 2015: Vi har spurt et knippe cineaster fra inn- og utland om å velge ut tre favorittscener eller -øyeblikk fra Brian De Palmas filmografi. | kun utdrag