Spillets virkelige regler – relativisme og innlevelse i dataspill
Denne artikkelen vil gi noen teoretiske betraktninger over dataspillets egenart som medium. Mitt utgangspunkt og møte med disse problemstillingene kom gjennom et forskningsprosjekt om voldselementer i dataspill. Sentralt i dette prosjektet sto brukernes fortolkning av sin mediebruk, og hvordan dataspill skiller seg fra andre audiovisuelle medier som film.
Relatert
Dødelig dans
Z #2 2001: Musikk i videospill er et område som i veldig liten grad har blitt behandlet av musikkvitenskapen. [...] | kun utdrag
Bare moro – spektakulært spetakkel
Z #2 2001: På ett punkt er Lara Croft og jeg ganske like: Vi kan alltids ta oss tid til litt reinspikka moro. [...] | kun utdrag
Piksellert film
Z #2 2001: Med to av årets filmfortellingsmessige katastrofer, ‘Tomb Raider’ og ‘Final [...] | kun utdrag
Fra siste Z
Sulten etter å høre til
Om mat, minner, tilhørighet og sorg i den sørkoreanske filmen Little Forest. | kun utdrag
Markens grøde
Lite trumfer følelsen av å ha funnet en skatt. Agnès Vardas Samlerne og jeg er en skatt i seg selv. | kun utdrag
Det handler ikke bare om å spise, men om convivenza – å leve sammen.
Kristin Gjerpe i samtale med Astrid Nordang, Camilla Chams og Francesco Bentivegna. | kun utdrag
Fra arkivet
Det konkrete, det vakre og det ubeskrivelige – notater om brødrene Tavianis «Kaos»
Z #2 1986: Kaos er mer enn bare et essay om den sicilianske landarbeiderklassen før århundreskiftet, mer enn [...] | kun utdrag
Kontraster og kollisjoner i Ennio: The Maestro
Blogg: Giuseppe Tornatores Ennio: The Maestro er ikke bare den definitive dokumentaren om hans faste samarbeidspartner Ennio Morricone, men også et inderlig, to og en halv times langt kjærlighetsbrev fra de mange som arbeidet sammen med ham eller hadde ham som forbilde.
No exit – a bit of the good old ultraviolence
Z #2 1994: Filmen er påvirket av virkeligheten – virkeligheten påvirkes av filmen – filmen er en [...] | kun utdrag
