Piksellert film

Med to av årets filmfortellingsmessige katastrofer, ‘Tomb Raider’ og ‘Final Fantasy’, er det nok en gang slått fast at film og videospill er to forskjellige medier. Mens ‘Final Fantasy’ prøver å sy sammen en historie av tråder fra spillseriens bakgrunnsteppe, gir ‘Tomb Raider’ opp, og går for en ren filmatisering av filmens actionbiter. Ingen av delene fungerer, til tross for en henholdsvis imponerende teknologisk prestasjon og en særs karismatisk og entusiastisk hovedrolleinnehaverske. Misèren kan bero på en av to ting: Det ene mediet har ikke skjønt det andre, eller så er de to uforenelige.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 2001 Bestill nummeret



Relatert

Dødelig dans

Z #2 2001: Musikk i videospill er et område som i veldig liten grad har blitt behandlet av musikkvitenskapen. [...] | kun utdrag

Spillets virkelige regler – relativisme og innlevelse i dataspill

Z #2 2001: Denne artikkelen vil gi noen teoretiske betraktninger over dataspillets egenart som medium. Mitt [...] | kun utdrag

Bare moro – spektakulært spetakkel

Z #2 2001: På ett punkt er Lara Croft og jeg ganske like: Vi kan alltids ta oss tid til litt reinspikka moro. [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Alfred Hitchcock og Bernard Herrmann: Mestere i spenning

Det er vanskelig å snakke om Alfred Hitchcock uten også å nevne hans partner-i-spenning, komponisten Bernard Herrmann. Gjennom ti år og åtte spillefilmer – fra The Trouble with Harry (1955) til Marnie (1964) – klarte denne dynamiske duoen å utfordre tilskueren på nye måter som skulle revolusjonere selve filmopplevelsen. | kun utdrag

Å se og høre landskaper: Ry Cooder møter Wim Wenders

Regissøren Wim Wenders og gitaristen Ry Cooder har bare samarbeidet om to spillefilmer. Den ene filmen skapte filmhistorie, den andre er stort sett glemt i dag. To filmer – og to diametralt forskjellige filmmusikalske løsninger. | kun utdrag

En øredøvende pause

Om komponist/regissør-samarbeidet mellom Gunnar Sønstevold og arne Skouen | kun utdrag


Fra arkivet

Fikses Fiksfakserier

Z #1 1985: «Man tager en form…» for å uttrykke hva? Dette blir mitt hovedspørsmål etter [...] | kun utdrag

Å være eller ikke være «midt i smørøyet»

Z #2 1992: I fjernsynsbildet ser man en skolebuss med en stresset og humørsyk bussjåfør og en gjeng [...] | kun utdrag

Filmfilosofisk oppdragelse – et filosofisk blikk på Carrie og The Fury

Z #4 2015: Kan filmmediet i seg selv gjøre et filosofisk arbeide? Og kan vi finne noe slikt i en De Palma-film? | kun utdrag