Michael Manns ‘Heat’: Forsøk på å beskrive en gangsterfilm

Noen ganger gjør en film sterkt inntrykk uten at du helt kan forklare hvorfor. Filmens bilder og stemninger resonnerer i deg lenge etter at du har forlatt kinosalen, men du kan ikke helt sette fingeren på hvorfor akkurat denne filmen har en så sterk effekt. Ingenting du sier yter filmopplevelsen rettferdighet, og av en eller annen grunn gjør dette opplevelsen enda mer sjelden og dyrebar.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 2005 Bestill nummeret

Relatert

Gangsterfilm og genrebegrepet – eller korleis bonden vart banditt i Amerika

Av Morten Brede Holm

Z #3 1986: «Gangsterfilmane fekk si eiga form av datidas produksjonsforhold og sosiale hendingar, men i [...] | kun utdrag

Gudfaren fra I til III – Michael Corleones tapte illusjoner

Av Richard Alm

Z #2 1991: Artikkelforfatteren skisserer noen temaer og konflikter i Francis Ford Coppolas triologi om [...] | kun utdrag

Det var en gang…

Av Kalle Løchen

Z #4 1984: Once upon a time in America er nostalgi, en genrefilm som benytter seg av genrens spilleregler i [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Sulten etter å høre til

Av Anne Kyong Sook Øfsti

Om mat, minner, tilhørighet og sorg i den sørkoreanske filmen Little Forest. | kun utdrag

Markens grøde

Av Øyvor Dalan Vik

Lite trumfer følelsen av å ha funnet en skatt. Agnès Vardas Samlerne og jeg er en skatt i seg selv. | kun utdrag

Det handler ikke bare om å spise, men om convivenza – å leve sammen.

Av Kristin Gjerpe

Kristin Gjerpe i samtale med Astrid Nordang, Camilla Chams og Francesco Bentivegna. | kun utdrag

Fra arkivet

Å se og høre landskaper: Ry Cooder møter Wim Wenders

Av Peter Larsen

Z #2 2019: Regissøren Wim Wenders og gitaristen Ry Cooder har bare samarbeidet om to spillefilmer. Den ene filmen skapte filmhistorie, den andre er stort sett glemt i dag. To filmer – og to diametralt forskjellige filmmusikalske løsninger. | kun utdrag