Det var en gang…

Once upon a time in America er nostalgi, en genrefilm som benytter seg av genrens spilleregler i nesten fire timer. Den gjør ikke krav på å være mer enn en gangsterfilm, men en ekstrem og spesiell sådan…

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 1984 Bestill nummeret



Relatert

Spaghettiwestern – noe mer enn ‘A man with no name’

Z #1 1998: SF Norge gir i disse dager ut en serie på syv videofilmer under merkelappen "Spaghetti-Western". Ingen dem har navn som Sergio Leone, Ennio Morricone eller Clint Eastwood på rulletekstene. Ole Petter Bakken tar her et dykk under den europeiske westernfilmens kunstneriske overflate.

Michael Manns ‘Heat’: Forsøk på å beskrive en gangsterfilm

Z #1 2005: Noen ganger gjør en film sterkt inntrykk uten at du helt kan forklare hvorfor. Filmens bilder og [...] | kun utdrag

Gangsterfilm og genrebegrepet – eller korleis bonden vart banditt i Amerika

Z #3 1986: «Gangsterfilmane fekk si eiga form av datidas produksjonsforhold og sosiale hendingar, men i [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Rockumentar: Musikk, filmstil og identitetspolitikk

En introduksjon til rockumentaren og dens historie. | kun utdrag

Fra punk til a-ha

Filmregissør og -produsent Thomas Robsahm hadde en drøm om å bli musiker og med pønk'en kom mulighetene. Med TV-serien Punx betalte Robsahm sin gjeld til pønken. Neste prosjekt blir en dokumentar om Aha, tidenes største norske pop-suksess.

Sumé, Grønland og den sosialhistoriske rockumentaren

Rockumentaren kan være noe mer enn bare en film om rock. Det kan også være et redskap til politisk forandring. | kun utdrag


Fra arkivet

Gotham – nattens by

Z #2 2012: Når «The Dark Knight» igjen sprer vingene over norske kinolerreter den 25. juli, ser vi hans evige paradoks: Desto mer Batman bekjemper kriminaliteten, desto mer utfordrer han Gotham Citys eksistens.

Inmensa nostalgia invade mi pensamiento

Z #1 2015: Ry Cooders filmmusikk til Paris, Texas (Wim Wenders, 1984) | kun utdrag

Så godt som sant: Jia Zhangkes 24 City (2008)

Z #2 2010: I sin djerve kombinasjon av fiksjonsfilm og dokumentar utfordrer den kinesiske filmskaperen Jia Zhangke filmkunstens grenser. | kun utdrag