Lars von Trier: Danske med gal image

Med Europa, som hadde verdenspremiere i Cannes og har gått på norske kinoer i høst, har den danske filmregissøren Lars von Trier nok en gang vakt internasjonal oppsikt. Gjennom dystopien Forbrytelsens element fremsto von Trier i 1984 som sint ung «punker». I år vakte han oppskt ved å skjelle ut juryens formann Roman Polanski etter at Europa måtte gi tapt i kampen om Gullpalmen i Cannes. Zs medarbeider gikk spent til intervju-avtalen med von Trier, selv om vårt tidligere møte med regissøren (Z 4/84) tydet på at objektet vanligvis er imøtekommende overfor journalister.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 1991 Bestill nummeret

Relatert

Den grimme ælling – Intervju med Lars von Trier

Av Tor Fosse og Per Ekse

Z #4 1984: Andungen var ingen and, men en svane. Vakrere enn sine brødre og søstre, men stygg som barn. [...]

Kjærlighet i en post-ironisk tid. Lars von Trier og melodramaet

Av Anne Hoff

Z #4 2003: Siden 70-tallet har de klassiske melodramaene vært akseptert som forsknings- og fascinasjonsobjekt. Men først de siste årene har det blitt stuerent å lage nye melodramaer etter gammel oppskrift. Vendepunktet kom under Cannes-festivalen i 1996, der den danske regissøren Lars von Trier varslet et skifte i tidsånd. | kun utdrag

Med kamera som våpen – Lars von Trier og Spike Lee i Cannes

Av Chloé Faulkner

Blogg: Hvilken rolle skal filmen – og filmkunstnerne – ha i møte med ondskap? Spike Lee og Lars Von Triers nye filmer - BlackKklansman og The House That Jack Built - som hadde premiere under årets Cannes-festival, tar begge tak i problemstillinger rundt maktutøvelse og vold.

Fra siste Z

Z-enquete: Vold som virkemiddel

Av Ida Madsen Hestman

Hvilken funksjon har vold som virkemiddel og uttrykk på film? Vi spurte tre norske regissører: Mona J. Hoel, Kenneth Karlstad og Fredrik S. Hana | kun utdrag

Voldsromantikk, massemedia og mainstream

Av Einar Aarvig

På 90-tallet var grov medievold en del av den filmatiske hovedstrømmen og det offentlige ordskiftet. Hvordan reagerte de norske anmelderne på kroppskrenkelsene i Wild at Heart> og True Romance og hva kan vi lære av disse kritikkene i dag? | kun utdrag

Vold som straff i slashere: Toxic masculinity, kristenmoralisme og æresdrap

Av Ida Madsen Hestman

På hvilke måter er tortur og drap vikarierende for moralsyn i slasherfilmene? Og hvem er drapsmannen? | kun utdrag

Fra arkivet

Det beste publikummet

Av Arild Frölich

Z #2 2014: Min første kino-opplevelse var 17. mai 1978. Jeg var fem år og så Flåklypa Grand Prix på et grendahus i bygda jeg bodde i. Det var overveldende. Jeg var svimmel, bilsyk og lykkelig da jeg sjanglet ut i dagslyset igjen. Det samme var de voksne. Vi hadde opplevd noe sammen som vi fortsatt husker, og som vekket filminteressen i meg. En ny verden åpnet seg. Det var magisk. | kun utdrag