Kine Aune, Regissør eller ikke regissør?

Det er spørsmålet! Kine Aune kaller seg animasjonsfilmregissør, men overlater tegning og animasjon til andre, endog til utlendinger. Slikt gjør man ikke uten videre i et lite land der produksjonsmidlene er små og animatørene ofte tusenkunstnere som fikser alt på egen hånd. Z gir her en oversikt over Aunes mangfoldige produksjon og lar henne svare på de kritiske spørsmål som er stilt.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 1993 Bestill nummeret



Relatert

Kjenne Kines føtter – intervju med Kine Aune

Z #3 2010: Kine Aune er aktuell i høst med animasjonsfilmen Bakeren, basert på Inger Hagerups dikt "Der bor en gammel baker". Ingrid Kristin Dokka har intervjuet henne.

Norske animatører har det ikke lett

Z #1 1988: Tegnefilm og annen animasjonsfilm har lange og stolte tradisjoner innenfor norsk filmproduksjon. [...] | kun utdrag

Virkelighetens Reodor Felgen

Z #1 1993: Bjarne Sandemose er mannen som i alle år har stått for kulisser, rekvisitter, teknikk, [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Videovold, virkelighet og The Sultan of Splatter

For effektmesteren Tom Savini handler realisme om mer enn en overfladisk likhet med virkeligheten. | kun utdrag

Blockbusteravantgarden

Om digitale effekter i Transformers: Age of Extinction. | kun utdrag

En løsere form for indeksikalitet

– Rachel, Benjamin Button og Botox | kun utdrag


Fra arkivet

Taxi Driver – da den kom

Z #4 1995: Filmen Taxi Driver fyller 20 år neste år. Den var det definitive gjennombruddet for regissøren [...] | kun utdrag

INDISK FILM i VINDEN – fra Satyajit Ray til Slumdog Millionaire

Z #2 2009: Zs startpakke for de som er nysgjerrige på indisk film.

Baklengs inn i moderniteten – Storbyen i norsk 1920-tallsfilm

Z #2 2012: Når den kvinnelige skurken i filmen Madame besøker Oslo (1927) utbryter «Faa litt morfin!», er vi så langt fra det gode liv på landet som overhodet mulig. I norsk 1920-tallsfilm var storbyens fremste funksjon å framstå som bondelivets negative motpol. | kun utdrag