Kine Aune, Regissør eller ikke regissør?

Det er spørsmålet! Kine Aune kaller seg animasjonsfilmregissør, men overlater tegning og animasjon til andre, endog til utlendinger. Slikt gjør man ikke uten videre i et lite land der produksjonsmidlene er små og animatørene ofte tusenkunstnere som fikser alt på egen hånd. Z gir her en oversikt over Aunes mangfoldige produksjon og lar henne svare på de kritiske spørsmål som er stilt.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 1993 Bestill nummeret



Relatert

Kjenne Kines føtter – intervju med Kine Aune

Z #3 2010: Kine Aune er aktuell i høst med animasjonsfilmen Bakeren, basert på Inger Hagerups dikt "Der bor en gammel baker". Ingrid Kristin Dokka har intervjuet henne.

Norske animatører har det ikke lett

Z #1 1988: Tegnefilm og annen animasjonsfilm har lange og stolte tradisjoner innenfor norsk filmproduksjon. [...] | kun utdrag

Virkelighetens Reodor Felgen

Z #1 1993: Bjarne Sandemose er mannen som i alle år har stått for kulisser, rekvisitter, teknikk, [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Matrosdresser, idolkultur og tiåret som forsvant fra japansk filmhistorie

Skjeve tenner, korte skjørt og lange kamerakjøringer: Hva var det som gjorde at åttitallets idolfilmer ble så epokegjørende, og hvorfor krysset de aldri Japans landegrenser? | kun utdrag

Herlig åttitalls

Det lekne åttitallet lever fortsatt i Tokyo. | kun utdrag

Et annet kaos: Shinji Somais Typhoon Club – Taifu kurabu

Naturkrefter og mørkt begjær danner den pulserende kjernen i Shinji Sōmais kultklassikere fra 1980-tallet. | kun utdrag


Fra arkivet

Sigve Endresens «Byttinger»: Fra dokumentar til underholdningsfilm?

Z #1 1992: I Byttinger har Sigve Endresen beholdt temaet fra For harde livet, men byttet fra dokumentar- til [...] | kun utdrag

Før fortellingen: Om Halfdan Nobel Roede og «Under Forvandlingens lov»

Z #3 1992: Den aller tidligste pionertiden i norsk filmproduksjon har fått et ufortjent dårlig rykte. En av [...] | kun utdrag

Håpet er en pølse med lompe

Z #2 2022: Selv om den er blottet for kristent språk og erfaring, er Maria Sødahls Håp den mest interessante skildringen av religiøsitet i nyere norsk film. | kun utdrag