Jost om Jost

Dei seinare åra har folk atter fått augene opp for at det blir laga film, og god film, i USA – utanfor Hollywood sitt domene. Filmane til Hal Hartley, som Trust og Simple Men, har ikkje minst vore med på å skapa denne interessen. Men frå suksess til totalt å underkasta seg dei kommersielle lovene er det kort veg i filmbransjen, kanskje serleg i USA. Difor er det godt av og til å treffa ein filmskapar som har gått heilt andre vegar, slik som Jon Jost som NFK hadde invitert til filmskulen på Hamar i haust.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 1993 Bestill nummeret



Relatert

Ingen relaterte saker.


Fra siste Z

Popcorn a la Riefenstahl

Gjør ørner, flammer, makt, heroisme og personkultus Gladiator til en uspiselig film? | kun utdrag

Vi må snakke om Klanen

Hva er det som fascinerer med The Birth of a Nation og som gjør den til en av filmhistoriens viktigste filmer? Og hvordan er den fortsatt høyaktuell i dag i et svært splittet og høypolitisk amerikansk landskap? | kun utdrag

Kropp og monumentalitet

Filmane til Leni Riefenstahl er både problematiske og arkaiske, men likevel ufråvikelege referansepunkt i vår eiga tid | kun utdrag


Fra arkivet

Solanas og risikoens estetikk – notater om en mangfoldig filmfortelling

Z #2 1987: På slutten av 60-tallet var den argentinske regissøren Fernando Solanas en av Sør-Amerikas mest [...] | kun utdrag

Et spørsmål om å være eller ikke være

Z #2 2017: To restaurantgjester klager: - Så dårlig denne maten er, sier den ene. Den andre svarer: - Og så små porsjoner! Eller denne: - Hva er forskjellen på en rørlegger og Messias? Jo, Messias kommer nok en dag, men det gjør rørleggeren aldri. Dette låter woody-allensk. Ikke uten grunn. To svenske gubber prater i en park. Den ene forsikrer: - Jag är intellektuell! Så svarer den andre: - Inte jag heller. | kun utdrag

Bølgen i Spektrum

Siste Z: Aggressiv nasjonalisme og storslått idoldyrking. Når Melodi Grand Prix får OL-psykose, blir virkemidlene ubehagelige. | kun utdrag